Foto: Flickr
- Kampsport bidrar til kvinnefrigjøring - 03.11.2016
- Tren kampsport! - 20.06.2016
- Hvorfor må vi ta imam-kritikken i media? - 06.05.2016
Innvandrerkvinners høyt utdannede døtre kommer til å bli yrkesaktive mødre, skriver Aftenposten.no. Bilgics 21 år gamle datter er ikke så sikker. Pakistanske og tyrkiske kvinner var blant de første innvandrerkvinner til Norge på 1960- og 1970-tallet. Likevel har de svært lav yrkesaktivitet, henholdsvis 31,4 og 41,6 prosent sysselsettingsandel.
Raena Aslam (37) har ulike verv i Arbeiderpartiet og har hatt flere lederstillinger i næringslivet. Hun mener at så få pakistanske innvandrerkvinner jobber fordi de kom fra føydalsamfunn i landsbyene hvor det er uvanlig at kvinner jobbet, i motsetning til i byene.
Mannen forsørger
– Du var ikke ordentlig mann hvis du ikke kunne forsørge kona slik at hun kunne være hjemme og gi barna god oppfølging og oppdragelse. Det er mannen som føler skam hvis kona går ut og jobber. Det skjer kun i lavkaster i Pakistan. Rike kvinner i Pakistan kunne ta seg frivillige verv, reise, kose seg, men de jobbet sjelden. Det å ha kvinnen hjemme hadde noe med status å gjøre, forteller hun til Aftenposten.no.
Men på vegne av sin egen generasjon minoritetskvinner som er født, oppvokst og høyt utdannet i Norge, er Raena Aslam helt sikker på at døtrene til de pakistanske innvandrerkvinnene kommer til å bli yrkesaktive mødre.
Færre barn
– Men i dag ser vi at mange kvinner med minoritetsbakgrunn er single til de er 30 og at de tar høyere utdannelse. Jeg tror de fleste kvinner kommer til å få ett barn. Så får de barnehage når barnet er ett år gammelt, maks to år. De kommer garantert til å prioritere karrière.
Også Habibe Bilgic (60) som kom fra Tyrkia til Norge i 1986, tror unge mødre kommer til å jobbe.
– Jeg begynte å jobbe med en gang. Jeg ville ikke sitte hjemme og vente på mannen min.
Ektemannen, Su¨kru¨ Bilgic, har skrevet to bøker om integrering ”Integrering fra teori til praksis” og “Hovedfaktorer i integrering”. Sammen har de tre barn, det yngste, Rona Desdina (21), er født her. Familien bor i enebolig på Ekeberg med flott utsikt over hovedstaden. De to eldste driver Nasar Cafe på Sagene.
Barna lærer av foreldrene
– Jeg skjønner ikke at jeg turte å begynne i jobb med en gang. I dag hadde jeg ikke turt, i dag må man snakke perfekt norsk for å få jobb.
Bilgic gikk på norskkurs og fikk jobb i barnehage, selv om hun ikke kunne norsk. Etter hvert fikk hun helseproblemer, nå går hun på arbeidsavklaringspenger.
– Mange i min generasjon fra Tyrkia vil ikke jobbe. Jeg vet om mange som ennå ikke har jobbet her. Barna deres lærer av dem, de vil heller ikke jobbe.
– Hvorfor det?
– Nei, de tenker, hvorfor skal jeg jobbe? Flere tenker at i Norge går det bra uten å jobbe. Men ikke vi, da vi kom til Norge begynte barna våre å gå med aviser. De har jobbet og studert.
Datteren Rona Destina Bilgic (21) forteller at hun i åtte år har jobbet to-tre ganger uken i storesøsterens kafe – ved siden av studiene i kultur og ledelse på BI.
– Barna våre har lært det av oss, vi har vært deres forbilde, sier Habibe Bilgic.
Lyver om sykdom
Hun mener det godt kan stilles strengere krav for å få innvandrerkvinner til å jobbe, hvis de er unge og har bra helse.
– Men jeg kjenner flere som går til legen og sier at de har psykisk sykdom, og blir uføre.
– De er ikke syke, de lurer legen?
– Ja, det er ikke vanskelig å lure systemet. Alle gjør ikke det, men noen, og det er ikke bare tyrkere, men også andre nasjonaliteter.
– Tror du unge kvinner som er født og oppvokst her, og som tar høy utdannelse, kommer til å jobbe når de gifter seg og får barn?
– Ja, sier Habibe Bilgic.
