Foto: Aschehoug
- Vil hjelpe landet hun vokste opp i - 12.07.2018
- Smilende og skeiv - 15.04.2016
- Igangsetteren - 22.03.2015
– Jeg noterer meg at folk fremdeles rir sine kjepphester, der de heller burde gå inn i tematikken med et åpent sinn. Det krever en del, men jeg tror gevinsten er stor når man innser at det finnes flere måter enn det vestlige, imperialistiske blikket, sier Mala Wang-Naveen om surrogatidebatten.
Diskusjonen har gjestet norske medier opptil flere ganger.
– Tidlig kunne man se at mange hadde sterke meninger, men ikke nødvendigvis kunnskapen om det de debatterte.
Alternativet er å straffeforfølge norske foreldre, og av de politiske partiene er det heldigvis bare Senterpartiet som vil det.
Dette var en del av grunnen til at Wang-Naveen skrev boken ”Den globale baby”.
– Hva tror du er grunnen til at surrogatien møtes med så mye skepsis?
– En av grunnen er at folk overfører surrogatifeltet til sine tidligere erfaringer. Sier jeg at norske foreldre bryr seg om surrogatene og sender dem gaver, får jeg spørsmål om jeg ikke vet at pedofile menn i Thailand gir smågutter gaver. Det er helt absurd at slikt kommer fra norske politikere.
Forfatteren blir urolig av at man ikke tar seg tid til å sette seg inn i feltet.
– Det er lettere å avvise noe på bakgrunn av fragmentarisk kunnskap, enn å ta kostnaden med å sette seg grundig inn forskningen på feltet. Jeg opplever en dobbeltmoral i dette, folk har egentlig ikke problem med surrogati, men med surrogati i India. Da må de gjøre klart hva de faktisk er imot. For kaller de det menneskehandel i India, må de gå med på at det er menneskehandel i USA også. Men tvert i mot ser jeg at motstanden avtar når vi snakker om USA. Om grunnen er at amerikanske surrogatmødres rettssikkerhet er bedre ivaretatt, er jeg med på det. Men er det fordi man ikke tror indiske kvinner har en egen stemme, bør de lytte bedre etter.
Nedlatende
Wang-Naveen mener vi bør bli flinkere til å definere hva som er utnytting.
– Det er noe nedlatende over å heve seg over deres behov, deres integritet og selvbestemmelsesrett, og si at de må fortsette å lide nød og bo i slummen. Da har de det vondt og vanskelig, men vi går klare av følelsen av at vi utnytter dem.
Hun synes folk bør skjerpe seg.
– Folk bør låne sitt øre til kvinnenes behov og deres syn på saken. Det har i alle fall jeg forsøkt å gjøre. Nyansene kan kanskje forvirre, men kanskje ikke surrogati er så svart-hvitt heller?
Bruke de rette kvinnene
Forfatteren mener det ikke er barnet, men kvinners tjenester man kjøper. Hun tror noen kvinner har det i seg at de kan føde barn for andre, men at dette ikke nødvendigvis ligger for alle.
– Derfor må man sikre seg mot at kvinner som ikke har det i seg, blir benyttet som surrogater. I det indiske regelverket finner man helt klare anbefalinger om hvordan man skal gå frem, men dessverre ser man at ikke alle klinikker følger retningslinjene.
Wang-Naveen anbefaler et praktisk samarbeid mellom et eksklusivt utvalg indiske klinikker og norske myndigheter, slik at vi kan få dette inn i ordnede former.
– Alternativet er nemlig å straffeforfølge norske foreldre, og av de politiske partiene er det heldigvis bare Senterpartiet som vil det.
Hedret med Nobelpris
Robert G. Edwards, som utviklet teknologien som gjør in vitro fertilisering (IVF), altså en type assistert befruktning fikk Nobelprisen for arbeidet.
– Jeg lurer på om han noensinne under selve arbeidet med teknologien stilte seg spørsmål om hvilke dilemmaer som ville oppstå som resultat av den. Han fikk Nobel-prisen for en teknologi som enkelte mener har muliggjort menneskehandel. Det er et tankekors. Jeg velger å tro at han så på sin forskning som en unik gave til verdens barnløse.
