Forfatter: – For ensidig fokus på vold og tvangsekteskap

Ny bok utfordrer negative merkelapper

Av
Claudio Castello
-
Vil at folk skal se bort fra merkelapper i ny og utfordrende bok om "krysskulturelle barn": Lill Salole.
Foto: Per Ludvig
Lill Salole, som selv vokste opp med mange kulturer, tar et oppgjør med gamle forestillinger om hva det egentlig vil si å være "krysskulturell".
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

Saloles bok Krysskulturelle barn og unge, ble nylig utgitt på Gyldendal forlag. Forfatteren sier hun ikke har noe ønske om å sette i gang en identitetsdebatt, men ønsker å utfordre trange og utdaterte forestillinger om normalitet og norskhet.

– Jeg synes definisjonsmakten skal være hos krysskulturelle barn og unge selv. De må i større grad enn i dag forstås på egne premisser enn utifra foreldrenes kultur eller morsmål. Desto flere som forstår dem og støtter deres rett til å ha tilhørighet til “både-og” istedet for å skulle passe inn i forhåndsbestemte kategorier, presentert av familie på den ene siden og storsamfunnet på den andre, jo bedre er det for barna selv og samfunnet som helhet.

Salole forteller at inspirasjonen bak boken var flerårig arbeid med aktuelle problemstillinger i krysskulturelle barn og unges liv. 

Foto : Gyldendal Forlag

En krysskulturell oppvekst gjelder flere enn man vanligvis tenker.

Vanligere enn før
I boken tar hun utgangspunkt i likhetstrekk mellom barn av innvandrere, flyktninger, etnisk norske barn som vokser opp i andre land, internasjonale adoptivbarn, og barn med foreldre fra ulike land og kulturer, særlig hva gjelder utfordringer og ikke minst ressurser.

– Jeg ville vise at en krysskulturell oppvekst gjelder flere enn man vanligvis tenker, og at dette fenomenet øker i takt med globalisering og teknologiutvikling, og dermed er høyaktuelt å kunne noe om når man lever og jobber i et flerkulturelt samfunn som Norge.

For lite løsningsfokus
Salole mener at minoritetsbarn ofte blir fremstilt feil i offentligheten. Ferdigheter og styrker man utvikler gjennom en krysskulturell oppvekst underkommuniseres, mens utfordringer og problemer blåses opp.
 
– Selvsagt er det viktig at utenforskap, vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse tas på alvo. I mange tilfeller tror jeg likevel at mer forståelse av og arbeid med generelle mekanismer som utspiller seg i migrantfamilier, som migrasjonsstress, savn og sorg, inkluderingsutfordringer og diskriminering kan gjøre at en del alvorlige kriser kan unngås. 
 
– Hvor viktige er slike faktorer?
 
– Faktorene er sentrale fordi de inngår i selve utviklingsfundamentet til barna. De utgjør noe av oppvekstbetingelsene deres, som igjen er med på å forme dem.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER