Foto: http://www.flickr.com/photos/chocomallow/6970954408/
- Eventyrlige Leila - 08.09.2013
- – Niqabforbud strider med menneskerettighetene - 03.09.2013
- Assad kapret kremjobben - 31.08.2013
9. april i år slapp IMDi rapporten ”På tvers av landegrenser – Arbeid mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse ved fire utenriksstasjoner”. Hege Gro Høiland, leder av IMDis Forebyggingsenhet, sier til Utrop at hensikten med rapporten er å fortelle om ordningen som ble etablert i 2008 og gi en oversikt over arbeidet som har blitt gjort:
– Vi ønsker å gjøre ordningen mer kjent i hjelpeapparatet, slik at de som har bruk for informasjonen vet hvor de kan henvende seg for å få den informasjonen de trenger. Vi ser at ordningen er viktig fordi flere og flere tar kontakt med integreringsrådgiverne. Vi ser at tvangsekteskap og familiens involvering skjer på ”tvers av landegrenser”, hvor både ungdommer selv og deres familie kontakter oss for råd og hjelp.
Ordningen Høiland refererer til fra 2008, er et tiltak som ble iverksatt for å forebygge tvangsekteskap. I den forbindelse ble det etablert to nye tjenestetilbud; minoritets- og integreringsrådgivere. Minoritetsrådgivere er utplassert på utvalgte skoler og inngår som en del av den ordinære rådgivertjenesten i skolen, men med en spesialfunksjon. Integreringsrådgivere er utplassert ved norske ambassader. Deres hovedoppgave er å skape økt bevissthet om tvangsekteskap, bygge kompetanse og bidra til at saker identifiseres og håndteres ved de utvalgte utenriksstasjonene.
Vi vet at tvangsekteskap og kjønnslemlestelse som oftest foregår i utlandet.
– Viktig at det finnes kompetanse der det er behov
Fra juni 2008 til desember 2012 har totalt 473 saker kommet til integreringsrådgiverne. I en av fire tilfeller ble integreringsrådgiverne direkte kontaktet av personen det gjelder, viser rapporten. Antall saker som har blitt avdekt har økt for hvert år. Av tabellen kan man se at dobbelt så mange saker ble avdekt i 2012 som i 2010. Flest saker gjelder jenter, men rapporten viser at antallet saker som gjelder gutter er økende, fra 13 prosent i 2008 til 25 prosent i 2012. Videre kommer det frem at om lag halvparten av tilfellene gjelder personer under 18 år.
– Vi vet at tvangsekteskap og kjønnslemlestelse som oftest foregår i utlandet, derfor er det viktig at det finnes representanter med kompetanse der hvor behovet er. Disse fire integreringsrådgiverne gir oss betydningsfull kunnskap og treffer mange som har et behov i utlandet, sier Høiland.
Nødvendig kunnskap
Den informasjonen og kunnskapen integreringsrådgiverne får av å jobbe ved en utenriksstasjon, er ikke kun viktig for de som er i utlandet og trenger hjelp. Deres kjennskap til æreskodeks, normer og praksis i området der familien kommer fra, kan styrke minoritetsrådgivere og ansatte i andre deler av hjelpeapparatets arbeid. Og det samme gjelder motsatt vei. Høiland forteller at investeringene i arbeidet mot æresrelatert vold er mye større her hjemme.
– Vi har et stort apparat som er etablert for å motarbeide tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og andre former for æresrelatert vold i Norge. Vi har opprettet flere tiltak, blant annet minoritetsrådgivere på skolene, regionale kompetansenettverk og kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. I tillegg til at frivillige organisasjoner bidrar tungt inn i arbeidet, sier Høiland. Hun presiserer at ordningen med integreringsrådgivere i utlandet er et nødvendig bidrag i arbeidet mot æresrelatert vold.
Ordningen med integreringsrådgivere vil bli videreført i perioden 2013-2016.
