Foto: Radikale Venstre
- Obento, et lite stykke Asia - 22.04.2015
- Tyrkisk herlighet - 25.01.2015
- Ønsker nye veier til høyere utdanning - 13.09.2013
– Vi har rett og slett en utdatert tilnærming til dette med statsborgerskap, og mange andre land har da også innsett det for lenge siden. Det dreier seg om å forstå sin samtid, og ikke minst oppdage statsborgerskap som et offensivt, positivt integreringsvirkemiddel, forklarer Aksel Hagen (SV), stortingspolitiker og leder for kommunalkomiteen.
I Norge er det i utgangspunktet ikke tillatt med dobbelt statsborgerskap, med visse unntak (se faktaboks). Flere land, blant annet USA, Finland og Chile, tillater dobbelt statsborgerskap. At Norge opprettholder forbudet, mener Hagen ikke bare er avleggs, men også et dårlig signal å sende.
– Den negative hovedkonsekvensen er at stadig flere av dem som på et tidspunkt bor hos oss, ikke er statsborgere, og dermed ikke fullverdige samfunnsmedlemmer. De har ikke stemmerett, kan ikke jobbe i politiet og så videre. Hvorfor skal ikke vi gi dem statsborgerskap og dermed få dem til å føle seg velkommen og fullintegrerte, spør han.
Det er nærmest irrasjonelt i slike dynamiske situasjoner å tvinge folk til å si opp statsborgerskap.
Hvis man urettmessig har to statsborgerskap og det blir oppdaget, så vil man etter dagens lovverk automatisk miste det norske. Hagen mener at med dagens Schengen- og EØS-system er det unaturlig å fortsatt ha et regelverk som begrenser statsborgerskapsmulighetene, samtidig som man har fri ferdsel over grensene.
– Nettopp gjennom Schengen- og EØS-medlemskapet får vi synliggjort hva som skjer per dato, folk vandrer og ikke minst arbeidsvandrer mer. Vi har her to regelverk som gjør slik vandring enklere, og som nærmest oppfordrer til slik vandring. Mange av disse vandrerne vil være usikre på om de varig skal skifte bosted eller ikke. Vandrerne, opprinnelseslandet, og det nye landet som de drar til vil være tjent med at det blir mulig med dobbelt statsborgerskap. Det er nærmest irrasjonelt i slike dynamiske situasjoner å tvinge folk til å si opp statsborgerskap, og det er uhensiktsmessig å ikke tilby innvandrere statsborgerskap. Det vil være et offensivt integreringsvirkemiddel, sier han.
Engasjement
En som selv føler konsekvensene av forbudet, er amerikanske Erin Nordal. Hun kom til Norge i 2008 for å studere sosiologi ved Universitetet i Bergen og jobber nå blant annet som internasjonal ansvarlig for Norsk Studentorganisasjon. Hun ønsker å bo i Norge resten av livet og engasjere seg i samfunnslivet, men hun forteller at det å si fra seg sitt amerikanske statsborgerskap vil medføre flere problemer enn det er verd.
– Jeg vil engasjere meg enda mer, men jeg får ikke stemmerett, kan ikke sitte på Stortinget og får ikke lov til å jobbe som politi med mindre jeg sier opp mitt amerikanske statsborgerskap. Min familie bor USA, og sier jeg fra meg mitt statsborgerskap, blir det vanskelig å reise tilbake og oppholde meg der om noen skulle skje, forteller hun.
Nordal forstår at det å ha dobbelt statsborgerskap kan oppfattes som om man ikke ønsker å være lojal til Norge, men poengterer at forbudet hindrer folk i å involvere seg i samfunnet.
– Vi lever i en globalisert verden der folk flytter mellom land og grensene knapt eksisterer lenger. Mange som har lyst til å engasjere seg i det norske samfunnet har ikke muligheten til det som følge av den strenge statsborgerskapsloven, sier hun.
Hennes håp er at det en gang åpnes for dobbelt statsborgerskap, men hun holder ikke pusten på at endringer kommer med det første.
– Jeg håper på en skikkelig diskusjon rundt dette. Noen politikere har uttalt seg, men blir møtt med mye kritikk som ikke skaper noen konstruktiv debatt.
Ikke nødvendig
Hagens forslag møter uventet nok ikke støtte i eget parti.
Akhtar Chaudhry, stortingspolitiker for SV, mener innføring av dobbelt statsborgerskap ikke vil løse noe som helst.
– Dobbelt statsborgerskap vil bare skape rot.
Chaudhry mener det må være klarhet i hvor man har plikter og hvem man mottar rettigheter fra.
– Det er viktig å ha avklart hvor du skal avtjene verneplikt, hvem du skal få assistanse fra i utlandet, hvor du skal tjenestegjøre i tilfelle krig og hvor du skal sendes hvis du gjør noe kriminelt. Jeg tror ikke det er mulig å klargjøre dette om man tillater dobbelt statsborgerskap, forteller han.
Han forstår Nordals behov, men mener at om du først innfører et slikt system for en gruppe så må du gjøre det for alle.
– Jeg forstår hennes synspunkt, men mange har familiemedlemmer spredt mellom flere land. Du må tillatte flere enn to statsborgerskap om det skal løse problemet. Det beste er å sørge for flytting mellom landene, sier han.
Tåpelig
På motsatt side av det politiske spekteret er det heller ingen forståelse å møte. Morten Ørsal Johansen, innvandrings- og integreringspolitisk talsmann for Frp, er negativ til Hagens forslag.
– Jeg syns mildt sagt at det er et tåpelig forslag. Politiets utlendingsenhet har påpekt at det er en stor utfordring med personer som har dobbelt statsborgerskap som reiser tilbake til landet de søkte asyl fra på ferie eller tilsvarende. Dobbelt statsborgerskap er en uting og bør og skal være forbudt.
Johansen ønsker heller å stramme inn.
– Vi kommer til å begrense de unntakene man har i loven om vi kommer i regjering. Har du norsk statsborgerskap, så skal du ikke ha noe annet, mener han.
Behandlet tidligere
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har ikke vært villig til å kommentere synspunktene til norsk-amerikanske Erin Nordal. Linn Torvik, seniorrådgiver i kommunikasjonsenheten ved departementet kan fortelle at spørsmålet rundt dobbelt statsborgerskap ble tatt opp under behandlingen av ny statsborgerlov i 2005. Den gang valgte departementet å ikke åpne opp for dobbelt statsborgerskap, noe det ikke er aktuelt å forandre på.
– I Odelstingsproposisjon nummer 41 la departementet særlig vekt på at statsborgerskap er et viktig symbol på tilhørighet og lojalitet til det norske politiske fellesskapet og de prinsippene som ligger til grunn for dette, skriver hun per epost.
– Andre viktige momenter som ble særskilt drøftet, var blant annet verneplikten, diplomatisk beskyttelse, stemmerett og valgbarhet, og ressursbruk, forklarer Torvik.
Faktaboks:
– Fra du har fått innvilget norsk statsborgerskap, har du ett år på å løse deg fra ditt tidligere statsborgerskap.
Unntakene er blant annet:
– Hvis det er praktisk umulig eller vanskelig å løse seg fra det. For eksempel at landet er i borgerkrig ev mangler et statsapparata som gjør det mulig å løse seg
– Dokumentert at du har søkt på riktig måte overfor gjeldende myndighet, men har fått avslag
– Det er farlig for din sikkerhet å ta kontakt med landets myndigheter
– Myndighetene i landet du har statsborgerskap hos, setter urimelige krav for løsning av statsborgerskap. For eksempel ilegger et gebyr som overskrider fire prosent av din alminnelige lønn (to prosent om du forsørger et barn på under 18 år)
– Om det tar mer en ett år å løse seg fra statsborgerskapet. Unntak vil bli vurdert fra sak til sak
– Har du norsk statsborgerskap og har søkt statsborgerskap i et annet land og har fått det innvilget det, mister du automatisk ditt norske statsborgerskap
(kilde: UDI)
