Foto: Intisar Mohammed
- Eventyrlige Leila - 08.09.2013
- – Niqabforbud strider med menneskerettighetene - 03.09.2013
- Assad kapret kremjobben - 31.08.2013
Mange politidistrikter fra sør til nord forventer et storinnrykk av tiggere i løpet av sommerhalvåret. Som følge av dette ønsker Senterpartiet (Sp), Høyre (H) og Fremskrittspartiet (Frp) å forby tigging. Bakgrunnen er de økende utfordringene som er knyttet til det økende antallet tiggere i Norge. Også Politidirektoratet støtter et forbud.
– Dersom jeg blir statsminister, vil et forbud mot tigging være på plass før sommeren 2014, uttalte Høyre-leder Erna Solberg til NRK 29. april.
Tall fra TNS Gallup for juni viser at et valg i dag ville gitt et solid flertall til H og Frp, med henholdsvis 61 og 31 mandater. Dermed har de blå partiene flere enn de 85 mandatene som trengs for å få flertall på Stortinget – og for å få gjeninnført et tiggeforbud.
Et forbud vil føre til at mye av tiggingen vil bli skjult og tvinge en del inn i andre virksomheter.
Norge hadde lenge et tiggerforbud gjennom løsgjengerloven fra 1907. Loven ble i 2005 opphevet av et enstemmig Storting. Løsgjengerloven var en lov som i praksis gjorde det forbudt å tigge i Norge. Ada Ingrid Engebrigtsen, dr. polit i sosialantropologi på Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har forsket mye på rombefolkningen både i Norge og Europa. Hun er enig med de blå partiene i at det eneste som kan redusere tigging i Norge er et tiggeforbud. Derimot vil det ikke fjerne tiggingen.
– Erfaringer fra land som har et tiggeforbud, som for eksempel England, viser at forbudet ikke fjerner tiggingen, men reduserer den til en viss grad. Et forbud vil føre til at mye av tiggingen vil bli skjult og tvinge en del inn i andre virksomheter, for eksempel kriminalitet. Og det er mer problematisk, sier hun.
Bra start
Som et alternativ til et tiggeforbud har den rød-grønne regjeringen lagt frem en tiltaksplan mot tigging. Engebrigtsen ser ikke hvordan eller tror noen av regjeringens tiltak vil føre til mindre tigging. Men hun synes det er fint at de har kommet med en tiltaksplan.
– Jeg ser at det vil bli bevilget penger til noen lavterskeltilbud som er positivt, men jeg tror at dette med å regulere tigging på stedet og tid ikke kommer til å fungere eller er en god ide. Det er fordi det er vanskelig å overholde og kontrollere, og vil kreve mye ressurser fra politiet. Så det vil bare bli en irritasjon og frustrasjon hos alle, sier sosialantropologen og legger til:
– Men det er fint at de har satt av penger til forskning, så det er en bra begynnelse.
Bjønnulv Evenrud, fra Folk er folk, er ikke enig med Engebrigtsen og mener regjeringens forslag om tids- og områdebegrenset forbud kan fungere – så lenge man har klart for seg at det er en rettighet å tigge og begrensningene samsvarer med denne rettigheten.
– Det blir først problematisk hvis intensjonen er å hindre folk i å tigge, eller enda verre, plage en spesiell folkegruppe, sier Evenrud til Utrop.
Godt kompromiss
Olivia Corso Salles, informasjonsrådgiver i SV og leder av Gamle Oslo SV, mener et tiggerforbud er naivt, siden det går ikke an å forby fattigdom eller det å be om hjelp.
– For SV er det utenkelig å skulle forby et fattig menneske å be sin neste om en tier til livets opphold. Det hører rett og slett ikke hjemme i et sivilisert samfunn.
Salles mener regjeringen har presentert et fornuftig og godt kompromiss, som ikke åpner for iverksetting av begrensninger på tigging før sosiale tiltak er på plass.
– Tids- og områdebegrenset forbud kan i samspill med andre tiltak begrense omfanget av tigging i det offentlige rom, samtidig som politiet får bedre oversikt over hvem som tigger. I tillegg vil det lette politiets arbeid mot kriminalitet blant tiggerne, sier Per Gunnar Dahl, kommunikasjonsrådgiver i Ap.
Med endringene i politivedtektene kan kommunene bestemme om de vil innføre generell meldeplikt for tiggere og pengeinnsamlere, og eventuelt regulere når og hvor slikt kan foregå, forklarer Dahl. Han mener dette, sammen med 10 millioner til akutte humanitære tiltak og hjelp til romfolket i Romania vil kunne løse en del av utfordringene.
Skeptiske til forslaget
KrF er derimot skeptiske til regjeringens forslag om tids- og områdebegrenset forbud, fordi det kan se ut som en anledning til å skulle gjemme bort tiggere fra der folk ferdes.
– KrF vil avvise et forbud mot tigging, også et tids- og områdebegrenset forbud. Vi er imidlertid åpne for en meldepliktordning, og vi er for humanitære akutt-tiltak for tiggere i Norge. Vi mener i tillegg at arbeidet for å bedre forholdene i de tilreisenes hjemland bør styrkes, sier Hans Olav Syversen, parlamentarisk leder for KrF.
Det er ønskelig at kommunen, politiet og frivillige organisasjoner samarbeider om løsningene slik at omfanget av tiggingen begrenses, sier Dahl til Utrop og fortsetter:
– Det er uakseptabelt at folks nærområder og grøntarealer tilgrises. Det er opp til kommunene i nært samarbeid med lokalt politi å sørge for ro og orden.
FAKTA:
I regjeringens tiltaksplan står det at ”regjeringen vil regulere tigging gjennom en helhetlig plan”. Denne planen består av åtte punkter:
1. Tiltak i hjemland. 300 millioner fram til 2016 gjennom EØS-midlene
2. Flere returer av EØS-borgere som begår kriminalitet
3. Regulering av pengeinnsamling
4. Regulering av stedsforbud
5. Regulering av tidsforbud
6. Forsterket samarbeid mellom politi og kommune
7. Tilskuddsordning til akuttiltak – 10 millioner kroner
8. Forskningsprosjekter
