Minoriteter ut mot ledelsen i SU

Helgen 10.-12. mai vedtok Sosialistisk Ungdom (SU) et nytt integreringsprogram hvor det kommer frem at de ønsker å stille strengere krav til innvandrerne. Blant de nye tiltakene er at SU vil ”[s]tyrke samfunnsfagsopplæringen og innføre en samfunnstest for statsborgerskap”. Det har satt sinnene i kok blant tidligere og nåværende SU-medlemmer med minoritetsbakgrunn.

Føler seg ekskludert
En som er særlig misfornøyd med SUs nye politiske linje er Mizanur Rahaman, fylkesstyremedlem i Oppland SU:

– Jeg er ikke enig i den nye linjen SU har lagt seg på i integreringspolitikken. SU burde heller fremme integrering, og dette gjøres ikke når man stiller krav som samfunnsfagstest. Der er jeg mer enig med SV sitt vedtak, sier han til Utrop.

Grasrota er totalt uenig i hva som har blitt vedtatt og føler ikke at de har blitt inkludert godt nok.

– Jeg kan si at forslaget ikke har bred støtte i SU. Jeg vil ikke spekulere, men programmet ble vedtatt på et landsstyremøte og ikke et landsmøte. Dette er viktig å presisere, da det er færre representanter på et landsstyremøte, i tillegg til at det nye integreringsprogrammet ikke har blitt grundig nok behandlet i fylkene, forteller Rahaman og fortsetter:

– Grasrota er totalt uenig i hva som har blitt vedtatt og føler ikke at de har blitt inkludert godt nok.

– Akseptert Frp sitt bilde
Andres Qeupumil, tidligere sentralstyremedlem i SU, synes det er fælt å lese integreringsprogrammet.

Han mener det viser at SU har akseptert bildet Frp har malt av innvandrere, som late mennesker som ikke vil tilpasse seg. I tillegg lar man høyresiden bestemme hva som er utfordringene i integreringspolitikken.

– Dette er en virkelighetsoppfatning jeg ikke kjenner meg igjen i. Alle innvandrere jeg kjenner, er takknemlige for å være her. De deltar på norskkurs og arbeider hardt for å kunne integrere seg i samfunnet, når det gjelder språk, utdanning og arbeid for å kunne gi barna sine muligheter som de selv ikke hadde.

Qeupumil mener man istedenfor bør fokusere på å stille kravene om mer kompetanse, flere lærere, bedre oppfølging og mer ressurser til norskkurs. Videre trekker han frem at man bør jobbe for en mer sosial boligpolitikk, for å unngå opprettelsen av ”ghettoer” som man ser i Oslo, og arbeide for å øke mulighetene innvandrere har til å ta utdanning, videreutdanning og arbeid.

– Hvis man er interessert i å bidra til en bedre integrering, så er det dette man bør kreve, sier han.

Trist vending
Under SVs landsmøte tidligere i år ble det vedtatt at partiet  i de fire neste årene vil jobbe for ”[a]t statsborgerskap ikke har språktest og samfunnsfagsprøve som forutsetning”. Ungdomspartiets nye politiske linje i integreringspolitikken går på tvers av moderpartiets vedtatte politikk. Men til tross for det har SV-leder, Audun Lysbakken, uttalt til Klassekampen at SUs nye integreringsprogram er ”god, gjenkjennelig sosialistisk integreringspolitikk”.

Luisa Pinzon, tidligere leder av Rogaland SU og nå politisk nestleder i Stavanger SV, synes det er mye bra i SUs integreringsprogram, og hun er enig med Lysbakkens uttalelse.

– Man skal gi rettigheter og stille krav til innbyggerne i Norge – vi er jo et felleskap hvor alle skal delta og ikke minst bidra etter evne. Men når det gjelder samfunnsfagtesten, synes jeg det er trist at SU går i den retningen og gjør vedtak som helt klart baserer seg på argumentasjon som høyresiden har plantet i integreringsdebatten, sier hun Utrop og fortsetter:

– Man skal selvsagt stille krav til borgerne. Alle som bor i Norge, ikke bare de som søker om statsborgerskap bør ha en god forståelse for hvordan samfunnet fungerer. Men ville alle som er født i Norge bestå en slik samfunnsfagtest? Det er ikke sikkert. Så hvorfor skal det stilles strengere krav til de som ønsker å bli norske statsborgere?

Et skritt i riktig retning
SU-leder Andreas Christiansen Halse tror veldig mange vil sette pris på en slik samfunnstest, fordi det vil være en måte å vise at man har gjort en innsats for å bli statsborger. Han forteller Utrop at lignende krav stilles allerede i dag til nordmenn gjennom blant annet samfunnsfag på skolen.

På Utrops spørsmål om hva han har å si til SU-medlemmene som føler seg overkjørt, svarer han at SU har hatt en ryddig prosess hvor alle deler av organisasjonen har hatt mulighet til å bli hørt.

– Min oppfatning er at forslaget har blitt grundig diskutert i fylkene. Debatten i landsstyret var god og endte med et kompromissforslag som alle stilte seg bak og som dermed ble enstemmig vedtatt, sier Halse.

SU-lederen forklarer at ungdomspartiet så det slik at det ikke var naturlig å vente til neste års landsmøte med å ta denne debatten internt, og legger til:

– Det er også verdt å nevne at jeg blir kontaktet av veldig mange, inkludert minoritetsungdommer, som synes det nye integreringsprogrammet er et skritt i riktig retning.

FAKTA 
I et nytt vedtak fra landstyremøtet 10.-12. mai går Sosialistisk Ungdom (SU) inn for en rekke nye tiltak i integreringspolitikken. Blant disse vedtakene står det at SU ønsker:

• En samfunnstest for alle som vil bli norske statsborgere
• Et forbud mot hijab og andre religiøse symboler i politi og rettsvesen
• Et forbud mot kjønnsdelt undervisning i skolen
• En gjennomgang av dagens velferdsordninger med vridning fra passive kontantoverføringer til krav om aktivisering i arbeidslivet