Dette vil de gjøre i regjering

Vi nærmer oss med stormskritt det som kan bli et av de mest spennende valgene i nyere tid. Per dags dato er det vanskelig å spå om valgresultatet og hvilken koalisjon eller hvilket parti som vil styre landet de neste fire årene. Én ting er derimot helt sikker; innvandringspolitikk vil være like aktuelt nå som før, om ikke mer. Utrop har invitert alle partiene på Stortinget til å komme med sine ti innvandringspolitiske punkter som de vil gjennomføre om de kommer i regjering.

Arbeiderpartiet (Ap):

Pål Lønseth, statssekretær i Justis- og Beredskapsdepartementet presenterer:

• Øke antallet kvoteflyktninger til minst 1500 i året.

Lønseth: Kvoteflyktninger er de mest sårbare flykningene. De har ingen muligheter til å komme seg til Norge for egen maskin. 

• Redusere antallet illegale innvandrere gjennom flere returavtaler og flere ressurser til politiet.

Lønseth: Vi kan ikke ha det slik at et avslag eller godkjenning av asylsøknaden ikke har noe annen konsekvens enn om man får integreringshjelp eller ikke.

• Legge til rette for økt arbeidsinnvandring.

Lønseth: Det er antatt at det blir ytterligere behov blant norske virksomheter for arbeidsinnvandrere og det er derfor viktig at det legges godt til rette for det. 

• Satse på økt rekruttering av hjelpeverger som skal bistå enslige mindreårige asylsøkere.

Lønseth: Vergemålsreformen, som trådte i kraft nylig, skal styrke vergene betydelig slik at de kan gjøre en god jobb for de enslige mindreårige asylsøkeren her.

Høyre (H):

Michael Tetzschner, innvandringspolitisk talsmann for Høyre, presenterer:

• Styrke innvandrernes muligheter gjennom språk og arbeid.

Tetzschner: Språk og arbeid er avgjørende for å kunne delta i et samfunn. Blir man stående utenfor kulturell og økonomisk utveksling, kommer man aldri for alvor inn i landet.

• Utredning av suksesskriteriene for flerkulturell rekruttering.

Tetzschner: En gjennomtenkning av hva vi anser som vellykket integrering, øker bevisstheten om hva vi skal oppnå og gir grunnlag for å velge bedre virkemidler.

• Hurtigsporsystem for forhåndsgodkjente bedrifter slik at faglærte eller spesialister kan påbegynne arbeid i bedriften, mens UDI behandler søknaden.

Tetzschner: Dette er en konkretisering av mindre byråkrati og lavere terskler for å ta imot høykompetent arbeidskraft.

• Obligatorisk språk- og kunnskapstest for alle som søker norsk statsborgerskap.

Tetzschner: Det å bli fullverdig medlem av et samfunn, fortsetter noe mer enn oppholdstid. Derfor må man gjennom testing for å sikre at redskapene for å få full glede av sitt statsborgerskap, er tilstede.

 

Fremskrittspartiet (FrP)

Morten Ørsal Johansen, innvandringspolitisk talsmann for FrP, presenterer: 

•  Bedre norskkunnskaper med obligatorisk og bestått prøve. 

Johansen: Vi mener innvandrere har det største ansvaret for tilpasning til norske forhold. Derfor mener vi at innvandrere som går på norskkurs og består skriftlig og muntlig eksamen, skal få et vitnemål med karakter på hvor gode kunnskaper de har.

•  Uavhengighet for mor.

Johansen: Vi vil at alle borgere i Norge skal behandles likeverdig og ha rett til personlig autonomi og frihet. Dessverre er det slik at en del innvandrerkvinner i noen mer patriarkalske miljøer holdes aktivt utenfor norsk arbeids- og samfunnsliv. Vi aksepterer ikke at ulike kvinnefiendtlige dogmer som hindrer dem fra å delta i det norske samfunnet på lik linje med norske kvinner.

• Trygg oppvekst for barn som vokser opp i Norge.

Johansen: Vi mener det er viktig at barn og unge med innvandrerbakgrunn tar del i den friheten barn med norsk bakgrunn har. Vi vil at det reageres strengt mot overgrep som tvangsekteskap, kjønnslemlesting, undertrykkelse og vold som mange barn og unge med bakgrunn i andre kulturer dessverre opplever på kroppen.

• Premiere egeninnsats og gründervirksomhet. 

Johansen: Uavhengig om man har røtter i Norge eller et annet land, er møtet med et stivbent, offentlig byråkrati og et høyt skatte- og avgiftsnivå avskrekkende for de som har gode ideer og vil skape noe positivt. Å skape verdier er grunnleggende i alle samfunn, og alle som ønsker, vil og kan skape noe gjennom egeninnsats, fortjener positiv oppmerksomhet i form av lavere skatter, avgifter, rapporteringskrav og offentlige inngrep.

Kristelig Folkeparti (KrF)

Geir J. Bekkevold, innvandringspolitisk talsperson i KrF, presenterer:

• Forskriftsendring som sikrer at barns beste blir vektlagt sterkere i forhold til innvandringsregulerende hensyn.

Bekkevold: Regjeringen har selv sagt at praksisen de siste årene har vært for streng. Utlendingsforvaltningen har gjentatte ganger understreket at de kun styres gjennom lov og forskrift. Derfor mener vi at det er nødvendig å få en forskrift som sikrer at barns beste blir vektlagt sterkere.

• Fjerne midlertidige oppholdstillatelser for enslig mindreårige asylsøkere, og at ansvaret overføres til barnevernet.

Bekkevold: Ordningen med begrensede tillatelser til enslige mindreårige asylsøkere er i strid med hensynet til barns beste. Derfor mener vi at utlendingsforskriften må endres.

• Styrke fri rettshjelp for asylsøkere.

Bekkevold: Regjeringen har kuttet i støtten til fri rettshjelp for NOAS, PION og OMOD. Vi mener dette svekker rettssikkerheten til asylsøkere, og ønsker å reversere disse kuttene.  

• Sørge for at asylsøknader basert på tro eller seksuell legning skal vurderes med utgangspunkt i at søker ikke kan forventes å holde dette skjult i hjemlandet, og sikre konvertitter en reell og kompetansebasert behandling av sin asylsøknad.

Bekkevold: Stadig oftere får vi høre at UDI og UNE oppfordrer søkere til å tie om sin tro eller legning. Vi vil fortsette å jobbe med retten til å være åpen om sin tro og legning uten å bli forfulgt, og personer som løper en risiko for å forfølgelse på bakgrunn av dette, skal få opphold i Norge.

 

Venstre (V)

Guri Melby, 3. kandidat i Oslo for Venstre, presenterer:

• At mottakene drives ut fra prinsippet om «integrering fra første dag» med mulighet for å jobbe, lære språk og å bli en del av lokalsamfunnet.

Melby: Verken asylsøkere eller samfunnet har noe å tape på at folk er deltakende fra første dag de kommer til Norge, men ventetid med den passiviteten det ofte fører med seg skaper ikke et godt grunnlag for integreringen.

• Gi asylsøkere mulighet til å skifte kø fra søknad om asyl til søknad om opphold på grunn av arbeid.

Melby: Det er viktig å verne om asylinstituttet for dem som virkelig trenger det. Viser det seg at en ikke har reell grunn asyl, men har mulighet til å jobbe i Norge, må det være et system for det. Dette har de fått til i Sverige.

• At mennesker uten lovlig opphold som ikke kan returneres, skal gis mulighet til opphold etter fem år.

Melby: Enkelte asylsøkere kan ikke sendes ut etter avslått asylsøknad fordi Norge ikke har returavtale med hjemlandet eller fordi hjemlandet nekter å ta imot vedkommende. For å sikre humane levekår for denne gruppen mener vi at man må sette grensen ved fem år.  

• Gjennomgå krav til godkjenning av høyere utdanning slik at det blir enklere å få godkjent utdannelse fra et annet land.

Melby: I dag møter folk med høyere utdanning fra et annet land problemer med å få godkjent utdannelsen sin i Norge og en gjennomgang kan bidra til at enkelte letter får brukt sin kunnskap på det norske arbeidsmarkedet.

Senterpartiet (Sp)

Heidi Greni, innvandringspolitisk talsperson for Sp, presenterer:

• Styrke innsatsen for å håndtere utlendinger som representerer en sikkerhetsrisiko.

Greni: For å ivareta folks alminnelige rettsoppfatning må lovverket styrkes når det gjelder å håndtere utlendinger som representerer en sikkerhetsrisiko, eller fare for samfunnet eller enkeltpersoner. Derfor vil vi etterstrebe å utvikle en lovgivning som ivaretar våre internasjonale forpliktelser, nasjonale bestemmelser og samtidig gir mulighet til å kunne reagere mer effektivt mot misbruk av asylinstituttet.

• Øke antall kvoteflyktninger til 1500.

Greni: Kvoteflyktninger er personer som har flyktningstatus og som i mange tilfeller har ventet lenge på et land som vil ta imot dem. Norge bør gå foran og ta et større ansvar for å gi flere FN-godkjente flyktninger en trygg tilværelse.

• Begrense antall ankemuligheter i utlendingsforvaltningen.

Greni: Vi ønsker å sette tak på antall ankemuligheter i utlendingsforvaltningen for å sikre at asylsøkere med avslag på søknader raskere forlater Norge.

• Arbeidsinnvandringen til Norge må så langt det lar seg gjør være basert på behovene i norsk arbeidsliv.

Greni: Arbeidsinnvandringen utgjør en viktig faktor i norsk økonomi, samtidig som den stiller oss overfor nye utfordringer, både når det gjelder innrettingen av velferdsstaten, lønnsdannelsen i enkelte yrker og infrastruktur.

Sosialistisk Venstreparti (SV)

Olivia Corso Salles, 3. kandidat for Oslo SV, presenterer:

• At barnets beste skal gå foran innvandringsregulerende hensyn i asylsaker.

Salles: I flere saker har barn som har bodd lenge i Norge blitt sendt ut av landet. Ønsket om liten asyltilstrømning til Norge har i disse sakene fått veie tyngre enn hensynet til barnet. Det vil vi endre.

• Å åpne for at asylsøkere skal kunne endre søknaden sin fra asylsøknad til søknad om arbeidstillatelse, forutsatt at vilkårene for arbeidstillatelse er oppfylt.

Salles: En flyktning som lærer seg norsk, og som har ferdigheter som arbeidslivet har behov for, bør kunne søke arbeidsinnvandringstillatelse uten først å måtte reise tilbake til landet han eller hun flyktet fra.

• At det ikke skal være krav til verken inntekt eller botid for gjenforening med nærmeste familie.

Salles: Dagens krav er for strenge, det bør være en grunnleggende rettighet å kunne gjenforenes med sin nærmeste familie. Kravet til inntekt hos den som bor i Norge fører til at høytlønnede kan få gjenforening, mens mennesker med lav inntekt ikke kan det.

• At arbeidsinnvandringen underlegges sterkere kontroll, slik at norske lønns- og arbeidsvilkår ikke undergraves.

Salles: Vi ønsker større adgang til bruk av allmenngjøring, og andre tiltak for å hindre at norske lønns- og arbeidsvilkår trues av sosial dumping. Innvandrere som kommer til Norge må sikres samme lønninger og vilkår som nordmenn. Vi vil også si opp Schengen-avtalen, for mer effektivt å kunne kontrollere egne grenser.