- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
* Utlendinger som kommer til Norge skal ha pass eller annet reisedokument
* Det er ikke brudd med internasjonale konvensjoner å sette personer med ukjent identitet i lukkede asylmottak
Slik var hovedbudskapet fra Sandberg, som også er leder i Stortingets justiskomité, i en kronikk i VG i juni. Uttalelsen kom etter en tur til Hellas, hvor Frp-toppen blant annet besøkte et lukket asylmottak.
– Måten Hellas holder illegale innvandrere og asylsøkere i forvaring på, fungerer utmerket, uttalte han i et intervju i Dagbladet på daværende tidspunkt.
I utgangspunktet er lukkede mottak tillatt etter EUs regelverk.
– Urealistisk
Reaksjonene har imidlertid ikke latt vente på seg, både fra regjeringshold og fra ulike organisasjoner. Først ute var justisminister Grete Faremo, som hevdet at å opprette slike mottak var “urealistisk og inhumant”.
– Vi har tiltrådt en rekke internasjonale konvensjoner, og tatt på oss gjensidige forpliktelser. Så kommer Frp med forslag som glatt bryter med alt dette, sa Ap-statsråden til Dagbladet i juni.
Statssekretær Pål Lønseth (Ap) sier på sin side at Sandberg har “sovet i timen”.
– Heller ikke i Hellas er det lov å holde asylsøkere innesperret i mer enn 25 dager. Per Sandberg må ha sovet godt i timen som ikke har fått med seg dette, uttalte Lønseth til avisen.
Trygghet
Sandberg selv har hittil sett bort fra kritikken. I et leserinnlegg 28. august står han på sitt.
– Frp’s lukkede mottak vil være et trygt sted å være mens man er på flukt, med vesentlig kortere saksbehandlingstid enn i dag, og mulighet til å komme raskere og mer effektivt inn i det norske samfunnet.
– Vi kommer ikke til å bryte internasjonale konvensjoner, uansett hvor mange ganger dette gjentas, legger han til.
Forskjeller mellom land
Selve fenomenet med å internere nyankomne er ikke noe nytt. USA ble i 1981 det første landet i Vesten som kom i gang med et system hvor nyankomne ble holdt i forvaring. Siden har flere land fulgt hakk i hæl. I EU/Schengen er det blant annet Hellas, Italia, Nederland, Ukraina, Malta, Storbritannia og Portugal som har egne forvaringssentre, noen lukkede, andre åpne. Også land som Japan og Australia utøver “grense- og innvandringskontroll” på dette viset.
Standarden er også varierende: mens britene holder alle sine nyankomne i ubrukte feriehoteller og militærbrakker, hvor folk får matservering, har de greske “asylfengslene” fått et internasjonalt frynsete rykte grunnet sine svært dårlige standarder.
Lovkollisjon
Problemstillingen blir også mer komplisert når ulike lovtolkninger “kolliderer”. Både Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og FNs menneskerettighetserklæring anerkjenner bevegelsesfriheten. Stridens kjerne, ifølge jusprofessor Dallal Stevens ved University of Warwick, handler om ren juss.
– Vi har på den ene siden universelle menneskerettigheter, som skal gi et humant rammeverk, og beskytte enkeltindividets verdighet og retten til fri ferdsel. Samtidig har man de enkelte landenes ulike lover og suverenitet til å utøve grense- og innvandringskontroll, skriver hun i sin avhandling The Laws Approach to Detention of Asylum Seekers; Help or Hindrance (2010).
Han viser til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter: Enhver har rett til frihet og personlig sikkerhet. Ingen må utsettes for vilkårlig arrest eller frihetsberøvelse. Ingen skal fratas friheten unntatt med grunnlag i og i overensstemmelse med en fremgangsmåte fastsatt ved lov.
– Forvaring, spesielt i innvandringsrelaterte saker, er akseptabelt så lenge det er uvilkårlig og i samsvar med lovfestede prosedyrer. EMK, den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, går enda lenger og anser forvaring tillatt i visse omstendigheter, inkludert når man skal forhindre uautorisert tilgang til, eller gjennomføre en lovlig utvisning fra en stat, skriver hun videre.
Kan begrense bevegelser
Halvor Frihagen er advokat i firmaet Andersen & Bache-Wiig AS. Han arbeider hovedsakelig med utlendingsrett, familierett, barnevernrett, arverett og strafferett. Frihagen er også medlem av Advokatforeningens lovutvalg for asyl- og utlendingsrett, norsk koordinator for European Legal Network on Asylum (ELENA) og norsk medlem i MigNet – the Network of European Immigration Law Practitioners.
Han viser til artikkel 31 i flyktningkonvensjonen som sier at man kan bare underlegge flyktninger begrensninger i deres bevegelsesfrihet som er nødvendige.
– Her innebærer dette at man ikke kan holde personer i varetekt eller internere dem bare fordi han eller hun er flyktning, man må ha spesielle grunner. Samme tolkning finner man i fortalen til EUs mottaksdirektiv, samtidig som artikkel 8 lister opp de tilfeller man kan sette folk i varetekt eller internering. Her nevnes grunner som identitetsavklaring, ved unndragelsesfare som vil innebære at beskyttelsesbehov ikke kan avklares, behovet for å sikre retur av en person uten lovlig opphold eller rikets sikkerhet.
– Slik jeg ser det er EUs mottaksdirektiv uttrykk for minimumsgrensene for en ulovfestet folkerett, legger han til.
Kan være lov
– Er det lov med lukkede asylmottak?
– I de tilfellene som er nevnt her over er det nok det. Trandum er jo et slikt som brukes ved identitetsavklaring, retursikring eller når det er nødvendig for å sikre overføring av en person til annet land etter Dublinforordningen.
– Er det som Hellas gjør i tråd med internasjonalt vedtatte konvensjoner?
– I utgangspunktet er lukkede mottak tillatt etter EUs regelverk. Kritikken mot Hellas går på forholdene i mottakene og at det ikke gjøres noen konkret vurdering av om varetekt individuelt sett er nødvendig.
Feil og riktig samtidig
Sandberg tar feil når han hevder at alle asylsøkere kan settes i lukkede mottak, og ingen land vi pleier å sammenlikne oss med gjør det, påpeker Frihagen.
– Grekernes praksis er funnet menneskerettsstridig i M.S.S-dommen (journ. anm.: afghansk asylsøker som gikk til sak mot den greske og belgiske stat). I dommen ble det påpekt at Hellas satte en person i varetekt selv om han søkte asyl og hadde godkjent ID, ikke informerte asylsøkere om hvorfor de ble satt i varetekt og klagemuligheter, og at innsatte ble utsatt for vold fra vakter og politi. Hellas ble dømt for umenneskelige forhold i varetekt, umennskelige forhold for asylsøkere utenfor varetekt og utilstrekkelige asylprosedyrer som ikke sikret at personer ikke ble returnert til forfølgelse. Samtidig ble Belgia dømt for å ha returnert en asylsøker til Hellas.
Samtidig som man ikke lovlig kan sette alle asylsøkere i lukkede mottak, så vil en veldig stor andel av disse falle inn under en av kategoriene man har adgang til å holde i varetekt.
– Mottaksdirektivet er altså ikke direkte bindende for Norge, men heller ikke tilsidesatt av verken EU-domstolen eller EMD, etter det jeg er kjent med, påpeker Frihagen.
– Usannsynlig med innesperring i Norge
Frp forhandler nå med Høyre om regjeringsgrunnlaget. Men Frp i regjering er ikke ensbetydende med innesperring av asylsøkere i stor skala, tror Rune Berglund Steen, leder i Antirasistisk Senter.
Steen har lang erfaring på asylfeltet og etter å ha lest avtalen mellom de borgerlige partiene som ble lagt fram etter de såkalte sonderingene rett etter valget, tror han ikke på noen storstilt internering av asylsøkere.
– Det er ingen tvil om at man legger opp til å fengsle noe flere asylsøkere, men dette er noe helt annet enn det brede systemet med lukkede mottak som Frp ønsker. En annen bekymring er at man igjen vil eksperimentere med “returmottak”, til tross for de dramatiske erfaringene med opptøyer forrige gang man prøvde ut dette, sier Steen.
Han hevder alle sentre vi har skapt for avviste asylsøkere, har fungert meget dårlig.
– De har vært hjemsøkt av opptøyer, skandaler og sultestreiker. Vi var ferdige med dette i 2010. Nå skal vi begynne med det igjen. Det er ganske håpløst, sier han til Utrop.
Det finnes imidlertid sterke krefter i Frp som ikke har gitt opp kampen om å få til ytterligere innstramninger av innvandrings- og integreringspolitikken når de først inntar regjeringskontorene. Christian Tybring-Gjedde trakk overfor Klassekampen torsdag forrige uke fram lukkete mottak som en av sakene Frp vil kjempe videre for å få gjennom.
