Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Under en pressekonferanse avholdt på Sex og Samfunn, senter for ung seksualitet, presenterte statsrådene Like rettigheter – like muligheter – en ny, felles handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken.
– Likestilling mellom kjønnene og retten til å bestemme over egen kropp er et viktig prinsipp i norsk utenriks-og utviklingspolitikk. Nå ser vi imidlertid at utviklingen i flere land har gått i negativ retning de siste årene. Vi ser særlig innenfor FN-systemet at enkelte land pusher for “tradisjonelle familierettigheter” som alternativ til de internasjonalt vedtatt FN-konvensjoner om menneskerettigheter som skal beskytte f. eks. kvinner, samt seksuelle minoriteter, påpekte utenriksminister Barth Eide.
Håndbok
Både han og utviklingsministeren har sammen tatt initiativ til handlingsplanen som er laget i konsultasjon med frivillige organisasjoner. Blant de konkrete tiltakene er en håndbok for norsk ambassadepersonell i utlandet om hvordan den nye handlingsplanen skal rettlede den praktiske hverdagen.
– Vi mener på alvor at samtlige i vårt utenlandsapparat skal være likestillingsambassadører. Vi skal stå på for de beste i våre verdier i samråd med de universelle menneskerettighetene.
Ifølge ham handler det ikke om å overbevise at man har en “mer kvinnevennlig og moderne kultur”.
– Nei, for da vil de dimplomatiske dørene låse seg. Her skal man aktivt argumentere utifra lovdokumenter som det aktuelle landet har undertegnet, og som vi, eller andre mener, de ikke oppfyller. Et eksempel var Marte-saken, da vi påpekte over Emiratene at de hadde undertegnet Kvinnekonvensjonen.
Sex er politikk
Utviklingsminsiter Heikki Holmås (SV) trakk historiske paralleller til likestillingskampen her hjemme på 60- og 70-tallet.
– Sex er faktisk politikk. Her hjemme var det ikke før vi tok de vanskelige temaene, som seksuell mishandling og partnervold ut av privatsfæren og inn i den offentlige debatten at en politisk prosess kom i gang som la grunnlaget for dagens likestillingspolitikk.
Han legger til at dette er en kontinuerlig kamp, både i Norge og utenfor.
– Like rettigheter må gi like muligheter til kvinner å ha egen inntekt, til å arve jord og til å skaffe seg jobb.
50 millioner mot FGM
Ifølge Barth Eides og Holmås` rådgivere på plass gir norske myndigheter 50 millioner til konkrete kvinnetiltak, blant annet kampen mot FGM (kjønnslemlestelse) gjennom støtte til FN-baserte (via kjernestøtte til FNs befolkningsfond) eller frivillige organisasjoner i land hvor dette er en utfordring.
– Støtten til dette handler om familieplanlegging og seksualundervisning, som vi ser på som helt sentral for å fremme en progressiv politikk, forteller Holmås.
Hvor viktig er dette feltet innenfor de utenrikspolitiske linjene?
– Like rettigheter og like muligheter for kvinner er en tungt prioritert satsing, som har viktige materielle og politiske konsekvenser, argumenterer Barth Eide.
Kultur eller politikk?
Sålangt har dere tatt for dere det politiske aspektet med utenrikspolitikk. Men hva med rent kulturelle? Hvor langt kan Norge gå i å pådytte andre land sine kulturelle verdier?
– Jeg tenker det er en veldig dyp og filosofisk diskusjon. Når man snakker om den samtidige norske kulturutviklingen i de siste 50 til 100 årene, så har man sett enorme og radikale forandringer i synet på sex og politikk. Endringene som jeg sikter til skjedde internt, sakte og ikke gjennom en total omkalfatring av samfunnet. Vi forventer at andre land påtar seg forpliktelsene som de har undertegnet internasjonalt. Problemet her er ikke menneskettighetene i seg selv, men en manglende bruk, forteller Barth Eide.
– Respekt for ulike lands og samfunn religioner og verdinormer er et grunnleggende trekk ved utenrikspolitikken. Samtidig er det grenser for hvor mye man kan respektere av ekskludering og undertrykking basert på slike verdinormer, la han til.
Tøffe debatter
Globaliseringen, og verdikampen som følger med denne, har også følger for Norge. Spesielt i en tid hvor det kommer stadig flere fra andre verdensdeler.
– Som samfunn er vi nødt til å ta disse tøffe debattene. Og vi som utenrikspolitikere må vite hvilke kort vi skal spille med i den internasjonale arenaen.
I mange land er disse “tøffene debattene” sterkt tabubelagt eller gjenstand for lite diskusjon. For Norge er det derfor viktig å ta i bruk offisielle som ikke-offisielle kanaler.
– Når vi skal f. eks. ta opp homofiles rettigheter så har vi dialog med både myndigheter og organisasjoner. Formålet blir å skape mest mulig troverdighet, avrunder han.
