Foto: Tove Andersson
- Norsk helt seilte med mannskap fra alle folkeslag - 26.07.2018
- Den tyrkiske Nobelprisvinneren besøkte Oslo - 07.06.2017
- En dråpe midnatt – en familiebiografi - 25.04.2017
Eric Burdon (72) er opplagt, og jeg mistenker at det er Telemarkslufta som evner å lokke fram sola med «House of the Rising Sun» under årets bluesfestival, men det er vann han er mest opptatt av. I en liten pause under Bryggekonserten på Notodden Bluesfestival – mens publikum suger til seg opplevelsen av den ene gode låta etter den andre, mange i nyere innpakning – lesket han den verdenskjente strupen med en flaske vann.
Etter at Burdon skulle ha en konsert i Israel i august, mottok manageren dødstrusler. Mediene skrev at Burdon hadde avlyst konserten, innsendere diskuterte på nettsiden hans, men Burdon gjennomførte konserten.
Kunsten forener
– Jeg tror at kunst, og spesielt musikk, har en formidabel lindrende kraft. Uenigheter smelter bort, splid som aldri burde ha vært der. Musikken er som salve for gamle sår. Musikken rev ned Berlinmuren.
Jeg har alltid siktet mot å synge blues og intet annet.
Eric Burdon, som har beholdt sin kraftige stemme, forteller at han ikke gjør noe spesielt for å beholde den, men han røyker ikke og er forsiktig med sprit.
– Vi er i Noddy town, ikke sant? ler Burdon som i likhet med alle engelsktalende har problemer med uttalen av Notodden. – Etter barnetv-serien, oppklarer han leende idet jeg trodde han sa «rampebyen», Naughty Town.
– En helt egen greie
Liten mann, stor stemme» skrev Dagbladet forrige gang Eric Burdon var i Norge. Mannen som sammen med John Mayall, Fleetwood Mac, The Beatles og The Rolling Stones startet den britiske bluesboomen på 60-tallet. «We Got To Get Out Of This Place», «Gloria», «When I Was Young», «Don’t let me be misunderstood», « It’s My Life» – alle låter med Burdon-signatur. Og «House of The Rising Sun». Spør man hva det er med den sangen, svarer han at den er sin helt egen greie:
– Åpningsakkorden fengsler deg helt fra start av. Gitardelen er den delen enhver ungdom vil spille. Det er ikke blues, det er ikke folk. Det er ikke engang rock. Den er sin helt egne greie. Det handler om hvordan den seksuelle spenningen bygger seg opp og jeg endrer synsvinkel fra feminin til maskulin. Det er en fortelling om det som har gått galt i livet, med en forløsende slutt. Det var en ærlig refleksjon over spenningene i tiden, som faktisk var veldig mørk og dyster.
Fortsatt frykt for svarte
Nylig opplevde han at vennen og soulsanger Lester Chambers ble angrepet på scenen da han hyllet 17-årige Trayvon Martin som ble drept av en sikkerhetsvakt.Eric Burdon synes gapet mellom rik og fattig øker og skaper hat – og legger ikke skjul på at han mener Obama er et bevis på at en svart mann – til tross for å inneha den høyeste posisjonen i samfunnet, aldri vil oppnår respekt fra enkelte deler av samfunnet.
Det ligger en flott versjon av «House of The Rising Sun» på You Tube, fra San Javier i Spania. Hvordan vedlikeholder du en stemme som både er kraftig – og kan jeg si bluesy og «Sinatra-fin» i partier?
– Jeg er ganske sikker på at stemmen har fått en mer bluesy tone med årene. Jeg har alltid siktet mot å synge blues og intet annet. Da jeg var yngre, ga jeg inntrykk av å være eldre, men nå føler jeg med ganske ungdommelig for en mann i 70-åra. Alder betyr ingenting, erfaring er alt.
Burdon ser svært så sprek ut til å ha vært 50 år på turné.
– Det hjelper å leve moderat, men jeg kan ikke si at jeg alltid var like forsiktig. Jeg stiller ikke spørsmål ved det, men er takknemlig for at jeg har stemmen i behold, svarer mannen som synger med et skjerf lett dandert rundt halsen.
Chas Chandler, som ble manager for Jimi Hendrix, var med i Burdons første band Alan Price Combo. Dette bandet startet i 1958 og ble senere The Animals. Eric Burdon startet solokarriere i 1971, året etter at Jimi Hendrix ble funnet død. Få dager etter at Hendrix var gått bort, uttalte Burdon i magasinet Rolling Stone at det var selvmord. Burdon var den siste han spilte med før han døde, og Hendrix skulle ha etterlatt seg et dikt på flere sider. I tillegg skulle han ha uttalt misnøye med managementet sitt.
– Hva betyr tallet 27 for deg?
Det er noe spesielt med det. Det er det astrologiske året for Saturns tilbakekomst. En vanskelig tid for mange unge artister som kjemper med kjendiseri, ensomhet, narkotika, alkohol, forventninger. Det er vanskelig for sårbare sjeler, og jeg mistet mange gode venner på den alderen. Amy Winehouse gikk igjennom det samme som Robert Johnson gjennomgikk. Så jeg skrev denne sangen (27 Forever, en vakker, stillferdig låt), ikke bare for å hylle artister som har dødd i en alder av 27, men som en advarsel til dagens yngre artister – å holde ut i denne overgangstiden slik at de kan nyte livet.
Multietnisk crossover
– Du var medlem av War, et multietnisk crossover-band i 1969. Apropos krig – det ble rettssak om bruken av navnet The Animals i promotering?
– Den opprinnelige trommeslageren i bandet, som hadde sluttet veldig tidlig, bestemte seg mange år senere for å skaffe en stemmeimitator som frontmann. Og kalle bandet The Animals – mens jeg var vekk – turnerte og spilte inn skiver andre steder i verden. Før jeg ante det, hadde han registrert navnet. Det har vært en pågående hodepine å vinne tilbake rettighetene til navnet, og å la folk få vite at «dyra» jeg turnerer med er det nærmeste du kommer «the real thing». De andre «dyra» er ikke annet enn et tribute-band.
– Forlot oss da selv ville
Ifølge Burdons tidligere uttalelser ble Hendrix dyrket av omgivelsene og var håpløs å snakke med. Jeg spør om det kommer noen nye Hendrixhistorier i selvbiografien han skriver på og Burdon forteller at han har god hukommelse for detaljer, men ingen står og maser utenfor døren på at selvbiografien skal bli ferdig.
Om han mener at vennen begikk selvmord, svarte han på den 15. oktober 1979 «The poem just says the things Hendrix has always been saying, but to which nobody ever listened. It was a note of goodbye and a note of hello. I don’t think Jimi committed suicide in the conventional way. He just decided to exit when he wanted to.» (Rolling Stone)
Og da får vi la det bli med det.
– Du var på Notodden for to år siden, i mellomtiden har byen gått fra Industriby til bluesby med Skandinavias eneste Blueshus snart ferdig. Hvordan opplever du stemningen?
– Det er en unik atmosfære her, men på mange måter minner det om et fiskevær i England eller Nord-Amerika, der bluesen alltid har hatt gjenklang når den ankom med skip. Jeg kommer med glede tilbake, snart og ofte og håper jeg blir invitert for å opptre, for jeg elsker folket og holdningen deres.
Det siste albumet “Til your river runs dry” er kalt Eric Burdons mest personlige album – og etter smakebitene på Brygga å dømme er det helt klart verdt å sjekke ut.
Eric Burdon (72)
Vokalist i britiske The Animals fra 1962
Omfattende turnévirksomhet
Samarbeidet med det kaliforniske funkbandet War på slutten av 1960-tallet
Solokarriere fra 1971
Har også gjort seg bemerket som skuespiller og maler
Kåret som nummer 57 på Rolling Stones liste over de hundre største sangerne gjennom tidene i 2008
