Foto: Ivan Tostrup
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Ullevål sykehus har siden 2012 tilbudt samtalepartnere fra alle slags tros- og livssynssamfunn, inkludert Human-Etisk Forbund. Samarbeidsrådet for tros- og livssynsorganisasjoner som står bak tilbudet, sammen med Oslo universitetssykehus (OUS).
Tidligere i høst var det en konferanse på sykehuset der man delte erfaringer, både på pluss- og minussiden.
Ifølge prosjektkoordinator Ambreen Pervez har det siden prosjektstarten høsten 2011 vært et mål for sykehuset å omforme dagens prestetjeneste til en felles samtaletjeneste, hvor de ansatte gjenspeiler livssynssammensetningen i befolkningen.
– Når livssynsmangfoldet i befolkningen øker, må sykehusets samtaletilbud reflektere dette, påpekte hun.
Avklarer mot feilinntrykk
Hun fikk medhold av sykehusdirektør Tove Strand i OUS.
– Alle har krav på et likeverdig samtaletilbud, og at det er sykehusets oppgave å sørge for at de får et slikt tilbud på sykehuset.
Hun hevder også at mange har fått et galt inntrykk, hvor samtalepartnerne og den tradisjonelle sykehuspresttjenesten oppfattes som konkurrenter.
– Og det er derfor vi her i dag utveksler erfaringer, avklarer og forklarer prosjektet vårt, la hun til.
Fleksibilitetsutfordring
En av utfordringene går tidsfleksibiliteten. Samtalepartnerne har sitt virke på ulønnet og frivillig basis. Imam Zulqarnain Sakandar Madni mener faren ligger i at folk kan slite seg selv ut.
– Vi har jobber ved siden av, og det er ofte behov for oss langt utenfor rammene av en vanlig arbeidsdag.
Samtidig legger han ikke skjul på at prosjektet er svært viktig i forhold til kulturtilpasning i helsevesenet. Zulqarnain begrunnet dette med å fortelle en historie om en innlagt psykisk pasient med pakistansk bakgrunn som “maste” om å få slippe ut for å kunne gå i moskeen.
– Han fikk pent beskjed om at han var for syk, også ifølge islam, til å gjøre dette. For ham har kontakten med en imam blitt svært viktig, siden denne personen er svært religiøs, og det å ikke kunne utøve sin tro gjorde situasjonen hans enda verre. Ofte handler det om at folk ikke kjenner til hvor de skal få tak i en imam, eller referansepersoner fra andre religioner. Og derfor er desto viktigere at vi finnes.
Videreutvikling
I salen var det sterk enighet om at hvis prosjektet skal fortsette så er et av alternativene, som Pervez blant annet hadde foreslått, å omdanne sykehuspresttjenesten til en fellestjeneste med samtalepartnere fra de andre tros- og livssynssamfunnene, hvor representantene blir lønnet for å være tilstede.
– Om ikke alle jobber på heltid, så bør man i hvert fall få på plass en skiftordning, var tonen fra den humanetiske samtalepartneren knyttet til prosjektet, Morten Fastvold.
Skal vi tro prosjektleder Pervez så avhenger fremtidsutsiktene av at sykehusledelsen jobber for videre drift.
– Vi er inne i tankeprosessen når det gjelder fase to, og vil gjerne videreutvikle samtalepartnerprosjektet sammen med andre institusjoner, blant annet fengslene. Før vi kommer så langt så er det imidlertid viktig å få avklart denne fasen med sykehusledelsen, forklarte hun.
