Foto: Jessica Ryan
- Med Facebook for frihet - 14.08.2017
- Drømmen om frihet - 10.10.2013
- – Nok er nok! - 17.01.2013
Det pågår i dag en online-krig mellom bloggere og myndighetene i Vietnam. Bloggere og journalister dokumenterer myndighetenes stadige overtramp mot folket, og myndighetene slår tilbake med forfølgelse, trakassering, arrestasjoner og tortur.
Vietnam har ratifisert FNs konvensjonen om menneskerettigheter, og har nå søkt om plass i FN sitt menneskerettighetsråd fra 2014 til 2016.
Kjemper for ytringsfrihet
Den kvinnelige journalisten og bloggeren Doan Trang kjemper for å gi folket sin ytringsfrihet, samtidig som hun ønsker at deres rettigheter som mennesker skal ivaretas, Selv opplever hun at familien blir trakassert som følge av hennes arbeid. Selv har hun måttet flyktet til Manila, hovedstaden på Filippinene. Om hun returnerer til Vietnam, risikerer hun å bli fengslet og i verste fall bli utsatt for seksuelle overgrep, torturert og drept.
Dere i pressen har full frihet så lenge dere holder dere på rett side. Og vi gjør det vi kan for å holde dere der, kamerater.
Tidligere informasjons- og kommunikasjonsminister Le Doan Hop i 2007.
– Det finnes ikke dårlige nyheter i Vietnam, det eneste media får lov til å skrive er gode nyheter, eller dårlige nyheter som blir skrevet med fokus på det gode arbeidet til myndighetene, forklarer Doan.
Dette var en av grunnene til at hun som en av 135 bloggerne signerte Statement 258. Denne erklæringen er første gangen bloggere i Vietnam slår seg sammen og krever endringer i myndighetenes praksis. Utgangspunktet er Vietnams søknad om å bli medlem i FNs menneskerettighetsråd i 2014-2016.
Bloggerne mener at myndighetene i Vietnam bør demonstrere sin forpliktelse overfor menneskerettighetsrådet ved å gjøre endringer i blant annet paragraf 258 i Straffeloven som gir dem lov til å arrestere personer som bruker den demokratiske frihet til å angripe statens og folkets interesser. En paragraf som Trang mener er ekstremt vagt utformet og dermed kan tolkes veldig åpent. Dette er også den paragrafen som myndighetene i Vietnam bruker til å arrestere, torturere og fengsle aktivister, bloggere og borgerjournalister som taler for demokrati og menneskerettigheter.
– Det er ikke snakk om å få medlemslandene i menneskerettighetsrådet til å nekte Vietnam medlemskap, det er snakk om å stille betingelser til deres medlemskap, sier den 23 år gamle bloggeren Nguyen Anh Tuan.
Flere av hans venner har blitt forfulgt og arrestert av sikkerhetspolitiet i Vietnam. De har også invitert han til å komme inn til avhør.
– Politiet truet meg og sa at de skulle gå hjem til min familie om ikke jeg kom inn til avhør. Til slutt valgte jeg å gå inn slik at de ikke skulle plage mine foreldre, forteller Tuan før han spesifiserer at årsaken til avhørene var hans støtte til advokaten Cu Huy Ha Vu.
Politiet ville vite hvem han jobbet med og hvilke organisasjoner som sto bak han. Når de til slutt skjønte at han jobbet alene, lot de han være.
Skremmes til taushet
Tuan og Trang jobber også med bloggeren Nguyen Lan Thang og de er alle tre regnet som noen av de viktigste og sterkeste bloggerne i Vietnam. Thang har selv blitt arrestert og forhørt av politiet flere ganger på grunn av at han har deltatt i demonstrasjoner og vært til stede under politiske rettsaker. Sammen med samtlige bloggere i Vietnam ønsker de at Vietnam skal gå gjennom lovene og sørge for at de er i samsvar med FNs menneskerettighetserklæring.
– Dette vil de kun oppnå om de fjerner lovparagrafene 258, 79 og 88 fra straffeloven i Vietnam, forklarer Thang.
Årsakene til at det er akkurat disse paragrafene gruppen ønsker fjernet, er at disse misbrukes for å skape frykt hos folket.
– De bruker spesielt paragraf 258 til å skremme folk slik at de ikke kritiserer myndighetene, forteller Thang.
Tuan tar det skrittet lenger og forteller at han også ønsker de skal frigi de politiske fangene som sitter fengslet på grunn av disse paragrafene i straffeloven.
– De må fjerne paragrafene 258, 79 og 88 fra straffeloven for å gjøre seg fortjent til sin plass i menneskerettighetsrådet. Disse paragrafene tolkes slik at myndighetene kan arrestere alle de ikke liker. Spesielt bloggere som kritiserer myndighetene uten bruk av noen form for vold, sier Tuan.
Hvorfor?
Doan har elsket å skrive siden hun var 12 år gammel og tok fatt på sin første dagbok. Men i motsetning til andre på hennes alder var det ikke forelskelsene i nabogutten eller problemer med foreldrene som tok opp flest sider i dagboken. Det var spørsmålet om ”hvorfor”. Hvorfor ting var som de var i Vietnam. Hvorfor var folk så fattige. Hvorfor det ikke fantes et tilfredsstillende gratis utdanningstilbud og hvorfor ikke folket fikk tilgang på helsetjenester.
– Vi har ikke noe velferdssystem i Vietnam, så når vi blir eldre er vi alle avhengige av barna våre for å klare oss, forklarer Doan.
Hun spurte ofte foreldrene hvorfor det var slik, hvorfor de var så fattige, men foreldrene kunne ikke gi henne noen gode forklaringer.
Doan stiller i dag de samme spørsmålene, men nå har hun faglig tyngde bak ordene hun skriver i sin blogg phamdoantrang. Hvorfor skriver en journalist med over ti års erfaring en blogg, kan man jo spørre seg. Svaret er at Doan stiller for mange kritiske spørsmål, noe som har gjort det vanskelig for henne å jobbe som journalist i Vietnam.
Forfulgt, men fri
Hun får heller ikke tilgang til pressekort i Vietnam, og regnes ikke som journalist. Dette fører til at hun ikke får tilgang til det offentlige, og dermed kan hun ikke hente informasjon til sine saker.
– For å få pressekort i Vietnam finnes det regler, og disse er bestemt av Departementet for informasjon og kommunikasjon. Man skal ikke ha fått reprimander i løpet av de siste 12 måneder og man må få anbefaling av flere instanser, deriblant departementet for kultur og informasjon, som drives av staten. Med andre ord kan jeg se langt etter et pressekort, sier Doan.
Mange vil si at et pressekort i seg selv ikke har noen viktighet. Det er bare et kort. Men disse kortene kan være veldig viktige. En journalist får et slikt kort både gjennom lovverket og i samfunnet. De som ikke har pressekort, er ikke akseptert som journalister og slipper dermed ikke til arrangementer som politiet og myndighetene organiserer. www.phamdotrang.com.
Doan har selv vært arrestert fire ganger. Det lengste oppholdet hun hadde i fengsel var i august 2009, hvor hun ble fengslet i ni dager.
– Heldigvis torturerte de ikke meg, men jeg vet om mange som har blitt torturert i fengsel. De gikk derimot veldig langt for å ydmyke meg så mye de kunne klare, forteller Doan.
Press på myndighetene
Etter Statement 258 ble sluppet, kontaktet bloggerne ambassader knyttet til land som er medlem i menneskeretttighetsrådet for å gi dem den signerte erklæringen. De har vært på møter med blant annet den australske og den svenske ambassaden og Høykommisæren for menneskerettigheter sin avdeling i Bangkok.
Vietnams myndigheter føler presset ettersom dette kan påvirke deres sjanse til å bli med i menneskerettighetsrådet , internasjonale relasjoner og deres lovverk. Dette har ført til at de slår hardt tilbake mot bloggerne med stadige arrestasjoner og forhør.
Doan Trang er i indre konflikt. Hun ser bloggerne som har stilt seg ved siden av henne bli arrestert, og hun ser hvordan hennes arbeid påvirker familien. Samtidig forstår hun at hun kan gjøre mer for Vietnam og aktivistene der om hun holder seg utenfor landets grenser. Doan Trang skriver stadig i sin blogg om sin lengsel etter å bo i sitt eget land, i frihet. Hun ønsker at alle aktivister skal kunne leve et liv i trygghet og frihet.
Kilder:
http://www.norad.no/no/om-bistand/landsider/asia-og-oseania/vietnam
http://www.landsider.no/land/vietnam/
http://www.hrw.org/legacy/reports/2002/vietnam/
www.phamdoantrang.com
