Leger Uten Grenser holder utstillingen Oppdrag: redde liv. I høst har utstillingen vært innom blant annet Tønsberg, Drammen, Oslo og Porsgrunn.
Utstillingen viser hva det vil si å drive med feltarbeid for organisasjonen. Folk får høre lydopptak, og de får muligheten til å velge mellom de rollene som finnes i flyktningleirene. I lydopptakene hører man om feltarbeid fra en sykepleiers, logistikers eller en leges perspektiv.
– Vi ønsker å gi de besøkende et inntrykk av livet i en flyktningleir, fortalt av dem som selv har vært der, på jobb for Leger Uten Grenser, forteller Karl Magnus Næss som er leder for vervevirksomheten i innsamlingsavdelingen til Leger Uten Grenser.
Vi har gjort utstillingen så billig og enkel som mulig, slik vi må i det virkelige feltarbeidet
Færre dør når flere vet
– Bakgrunnen for prosjektet er at det er mange som har hørt om flyktningleirer, men som ikke kjenner til feltarbeidet som gjøres, sier Næss.
Gjennom prosjektet skal medarbeiderne drive med informasjon om feltarbeid og innsamling av bidrag.
– Vi tror at jo flere som vet, desto færre vil dø, sier han.
84 prosent av bidraget går til feltarbeid, informerer vervevirksomhetslederen.
– Derfor mener vi at oppdraget redder liv, og slik har prosjektet fått navnet Oppdrag: redde liv.
Avhengige av bidrag for å forbli uavhengig
– Leger Uten Grenser er en nøytral og uavhengig organisasjon som støttes gjennom private bidragsytere, eller «feltpartnere», som vi kaller medlemmene våre. Med denne «opplevelsesutstillingen» forsøker vi å informere om arbeidet vårt, samtidig som vi håper på å øke terskelen for å få inn flere bidrag, sier prosjektmedarbeider Uzma Rana til Porsgrunn Dagblad på nett. Hun påpeker at det er de private bidragene som gjør det mulig for organisasjonen å forbli uavhengig.
Gammelt konsept gjenopplives
– Dette er egentlig et gammelt konsept, importert fra Frankrike. Sist gang det ble tatt i bruk i Norge var i 2009, men vi har nå valgt å gjenopplive det, forklarer Linnea Kettel, prosjektkoordinator i Leger Uten Grenser til pd.no.
Hun forteller at prosjektet blir brukt i flere land, og at responsen fra publikum er bra.
– Vi har gjort utstillingen så billig og enkel som mulig, slik vi må i det virkelige feltarbeidet for å spare på ressursene, sier hun.