Foto: Nareen Mizoory
- Provoserer for samfunnsendring - 02.10.2018
- Flere innvandrere stemmer Ap - 15.08.2017
- Mener hijaben misforstås - 23.05.2016
Boka er personlig for forfatteren Noor Jdid. Den har fått tittelen Twisting Identity and Belonging Beyond Dichotomies. Mangelen på tilhørighetsfølelse til landet man bor i eller til det landet hvor man ble født, kjennes sterkt negativt. Hun har kjent problematikken på kroppen siden hun var 12 år. Hun har lengtet etter å høre hjemme et sted i flere år.
– Jeg trodde mangelen på tilhørighet var knyttet til det å være innvandrer, sier hun.
Faglitteraturen satte den manglende tilhørigheten i sammenheng med tverrkulturelle opplevelser, men denne forklaringen syntes Jdid ble for tynn. 28-åringen fortsatte forskningen ved å komme tett inn på 17 unge kvinner med flerkulturell bakgrunn. Samtalene og workshopene med dem ble en aha-opplevelse.
Jeg innså at identitet er en universell problemstilling.
– Jeg innså at dette er en universell problemstilling. Det handler om å finne ut av hvem man er og hvem man vil være. Omfanget av utfordringen er derimot ulik. Det er tilleggsfaktorer for innvandrerungdommen, som utgjør en ytterligere påkjenning, mener hun.
Balansen mellom hjem og samfunn
Innvandrere og barn av innvandrere sliter mer med “å finne seg selv”, mener Jdid. Hun forklarer at det finnes flere faktorer som påvirker forming av egen identitet. De har ofte vanskelig med å finne ut av hvilke verdier og holdninger de skal ivareta – det de lærer av praksisen hjemme, eller det som kommer av oppdragelsen man får i samfunnet for øvrig?
Oppdragelsen man får hjemme skiller seg svært ut fra den man får fra storsamfunnet. Det er oppdragelser fra to forskjellige sfærer, hvor begge er betydelige. Man har ofte tettere bånd til foreldrene og søsknene. Men så river man seg litt løs fra foreldrene med årene, fordi man får et større nettverk som spiller en betydeligere rolle i ungdomstiden.
I tillegg er den oppdragelsen man får hjemme gjerne utdatert i hjem hvor foreldrene har bestemt seg for å ivareta kulturen fra egne røtter. Selv i hjemlandet har foreldre utviklet seg, poengterer Jdid, og refererer til foreldrenes fødeland Syria.
Personlig og akademisk behov
– Det var naturlig for meg å skrive om et slikt tema fordi det er personlige opplevelser som kommer frem. Jeg trodde bare ikke at det kom til å komme frem i en masteroppgave. Jeg visste ikke at temaet var relevant i studiet mitt og at det var et relevant tema for en avhandling, og i hvert fall ikke at det var relevant i Fred- og konflikt-studier, sier hun.
Hun assosierte selv Fred- og konfliktstudier med ord som krig, internasjonal uro, og politiske uenigheter. Underveis fant hun ut at tematikken ikke bare handler om vold på internasjonalt nivå. Det handler nemlig også om mellommenneskelige relasjoner og om relasjonen mellom individet og samfunnet, forklarer hun.
Den første i Norge
Jdid skriver om den yngre migrasjons-generasjonen fra et nytt perspektiv. Hun er den første som kombinerer såpass ulike disipliner i en og samme faglitterære bok om dette temaet.
– Så vidt jeg vet er jeg den første i Norge som har skrevet om den yngre generasjonen ved kombinere teorier innen nasjonalisme, feminisme og humanistisk psykologi.
Fakta: Noor Jdid (28)
– Bokdebuterte med mastergradsoppgaven sin Twisting Identity and Belonging Beyond Dichotomies
– Jobber som konsulent for Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse
– Fullførte bachelor i Europakunnskap fra Trondheim og mastergradsstudier i Fred- og konflikt i Innsbruck, Østerrike
– Sitter i MINOTENKs styre
– Sitter i Djupedalutvalget nedsatt av Kunnskapsdepartementet
– Anser seg selv som feminist
– Røtter fra Syria og De forente arabiske emirater
– Kom til Norge som 12-åring
– Er frivillig i Røde Kors og holder kurs i gatemegling
– Sitter i fagrådet til SEEMA AS
