Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Ifølge nye tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) er rundt 30 prosent av minoritetsbefolkningen i Norge innvandrere fra Øst-Europa eller har foreldre derfra. Gruppen er en av de raskest voksende, spesielt på grunn av arbeids- og studieinnvandring. Samtidig mangler disse et tilbud som kan bringe hjemlandets kultur og språk nærmere.
Derfor har russiske Ekaterina Sharova, serbisk-ungarske Tatjana Tepavcevic og polske Aleksandra Nowinska, alle tre kulturarbeidere, nå dannet nettverket Ø-ZONE.
– Ideen har vi tre drodlet lenge med. Om et sted hvor nordmenn, innvandrere fra østeuropeiske land og andre interesserte kan møtes og bli kjent med hverandres kultur. For mange er det også verdifullt å ha kulturelle tilbud fra opprinnelseslandet, sier Tepavcevic.
Vinklingen i norske medier er gjerne på polsk arbeidsinnvandring. Hvorfor skriver man ikke heller om polske eller russiske forfattere?
For å få til god integrering er det viktig å ha kvalitetstilbud innen kultur, mener de tre damene.
– Vårt prosjekt er initiert av et team av kuratorer, journalister og kulturarbeidere fra Øst-Europa som vil utvikle kvalitetstiltak innen film, visuell kunst og musikkformidling.
Utforskningsplattform
Sharova, som selv driver med flere norsk-russiske kulturutvekslingsprosjekter på si, nøyer seg ikke med å kalle dette for en møteplass.
– For å få kvalitet må man basere jobben på forskning – det er akkurat det samme som å jobbe med en utstilling eller en artikkel. Man må vite hva man snakker om. Dermed betrakter jeg Ø-ZONE som en plattform for ideutveksling og forskning. Dessuten er vi interessert i historiske utfordringer mellom våre kulturer internt: polakker og litauere har historisk hatt flere misforståelser, og det er interessant å utforske årsakene og hvordan vi kan jobbe for å bearbeide disse.
– Hva slags kulturtilbud er det snakk om?
– Nylig hadde vi blant annet en film- og diskusjonsaften om en av filmene til Emir Kusturica (jour. anm.: prisbelønt serbisk filmregissør). En polsk kvinne fortalte meg om sin aha-opplevelse etter å ha sett filmen, og om hvor likt det var i Polen og eks-Jugoslavia på den tiden. Så det handler i stor grad om å kunne lære av hverandre, påpeker Tepavcevic.
– Jeg vil ikke kalle Ø-ZONE for et “tilbud”, fordi det er ikke ment som en service, men en diskusjonsplattform. Vi vil utfordre, ikke underholde. Vi vil kombinere tilgjengelighet og tyngde. På en helt brilliant måte blir det gjort på Oslo World Music Festival, men teamet bruker et helt år på å planlegge én uke. For å få til kvalitet, må man bruke mye tid på research og planlegging, så vi trenger støtte, mener Sharova.
Ut mot stereotypier
Sharova forteller at prosjektet er godt i gang.
– Vi samarbeider med Universitetet i Oslo og med ambassader. Jeg ser på det som et forprosjekt ved siden av mine kunstprosjekter utviklet i Stockholm, Moskva, i Nord-Norge og i Arkhangelsk. Det er stort potensiale. Vi har nettverk i Moskva, Riga, Warszawa og Beograd som vi vil bygge videre på og bruke i Norge, forteller Sharova.
Målsetningen er kontinuerlig aktivitet. For de tre initiativtakerne er å bekjempe fordommer og stereotypier noe av det aller viktigste.
– Se på hvordan norske medier ofte skriver om østeuropeere i Norge. Vinklingen er gjerne på polsk arbeidsinnvandring, eller mafiaer fra Litauen. Til slutt ser ikke leserne lenger individer, men grupper som gjør bestemte ting. Hvorfor skriver man ikke heller om polske eller russiske forfattere, spør kulturarbeider Aleksandra Nowinska retorisk.
Viktig at noen går frem
Sharova og hennes kolleger tror andre vil gjøre som Ø-ZONE i årene fremover.
– Under denne østeuropeiske innvandringsbølgen har et interessant og merkelig fenomen oppstått: den østeuropeiske arbeideren. Jurister, kulturarbeidere, filosofer, antropologer jobber i byggebransjen. Kunstlærere jobber i kantiner, kunstnere som au pairer og på hotell. Mange høyt kvalifiserte østeuropeiske humanister jobber derfor side om side med personer uten utdannelse. Vi mener at det er en annen problemstilling som er verdt å jobbe med i videre prosjekter, sier hun.
Tilbudet er selvsagt rettet mot alle interesserte grupper, ikke bare østeuropeere, forteller de tre.
– Ø-ZONE er for alle, understreker Tepavcevic og tegner en “Ø” i lufta.
– Noen kan tolke det dithen at Ø-en står for østeuropeere. Samtidig er Ø-en en sirkel som deles. En sirkel er som oftest fastlåst. Når den deles, skjer det nyskapning, idemyldring og inkludering av kreativitet og nye løsninger.
FAKTA:
Innvandrere og etterkommere totalt i Norge, per 1. januar 2013: 710 465
Innvandrere og etterkommere med bakgrunn fra Øst-Europa: 214 084
