Foto: Leonardo Vilela/Sebastião Salgado
- – Viktig å samle chilenere fra hele verden til kulturfestival - 05.11.2024
- Stor interesse for tilskuddsordninger på kulturfeltet - 05.11.2024
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
Stammen holder til i en av de få gjenværende områder på Amazonas-regnskogen som ikke har blitt utsatt for massiv hogst, slik tilfellet er i resten av Brasil.
I et intervju med det amerikansk månedsmagasinet Vanity Fair beskriver tekstforfatter Alex Shoumatoff og fotograf Sebastião Salgado situasjonen til den hardt prøvede urbefolkningsgruppen:
“Velkomstkomiteen kommer ned fra landsbyen. Tre av mennene har gule kroner av tukanfjær, røde fjærarmbånd på overarmene, og rød tukan på tuppen av forhuden, som er bundet opp med hyssing. Mennene bærer langbuer og piler på sine skuldre. Høyestemann kalles Piraí. Han sitter på en av de nærmeste benkene sammen med sin kone, Pakoyaí. Hun har på seg fint vevet et skjørt av tukumpalmer. Sønnen Iuwí stpr til høyre, og i bakgrunnen lurer faren, Pirahá, som også er gift med Iuwís søster. Pirahá har et stort smil, et smil av den typen folk pleier å ha når de nærmer seg livets slutt.
Han lytter til en fugl i den nærliggende skogen som synger. Avmagrede hunder og små brune poser med bein ruller i støvet. Vår samling, på et av de siste områdene med intakt regnskog i Øst-Amazonas, finner sted i kontekst med et helt økosystem. Kommunikasjonen og samhandlingen som foregår mellom folk og natur er ikke-eksisterende i vår moderne verden.
Vil ikke bo i byer
Piraí begynner å snakke på portugisisk, med følelsesladet stemme.
“Vi er awa-folket” sier han.
“Vi har ikke lykkes i å leve med kyllinger og kyr. Vi ønsker ikke å bo i byer. men her. Vi har mye mot, men vi trenger folk som deg nær oss .
Awa-ene lever sunt, og er små av vekst, slik det er vanlig blant regnskogsfolk. Skogens krevende natur fører til at man må være liten og kjapp for å kunne bevege seg i store avstander og komplisert terreng.
For stammen er de såkalte madeireiros, og invasores deres største problem. Oftest er det snakk om tømmerhoggere og lykkejegere som ulovlig har lagt beslag på ulike urbefolkningers områder og omsatte en tredjedel av skogen til beite. Nabostammene Ka'apor og Guajajara har awa-ene også et ampert forhold til.
“Vi kommer ikke overens fordi de selger trærne sine til de hvite. Vi ønsker ikke de hvites penger og motorsykler . Vi ønsker ikke annet enn å leve som vi lever og være awa-folket.”
Linken til illustrasjonbildet
Utdraget er oversatt og tilrettelagt for Utrops lesere. Saken i sin helhet kan du lese på Vanity Fairs nettutgave her.
