Familie, venner, kjærlighet, meg selv

Gratulerer med Brageprisen! Hva betyr denne prisen for deg?

– Tusen takk! Det er en stor anerkjennelse å vinne Brageprisen. Juryen består av både kritikere, litteraturforskere, bokhandleransatte og bibliotekarer, så det er en bredt sammensatt jury av kompetente

og kritiske lesere. Det betyr mye å bli fremhevet på denne måten.

Du har skrevet flere romaner tidligere både for voksne, ungdom og barn. Hva er forskjellen når du skriver en bok for unge og andre lesere? 

– Jeg synes det er mer krevende å skrive for unge lesere enn voksne. Når jeg skriver romaner for voksne, har jeg færre rammer å forholde meg til. Når jeg skal skrive noe for ungdommer, må jeg ta hensyn til at leserne er yngre. Samtidig må man ikke undervurdere dem. Min metode er å skrive historier som jeg selv ville likt da jeg var ung.

I boka Så vakker du er får vi historien om Henriks forhold til onkelen, hans forelskelse og gryende kjærlighetsforhold. Tror du at familieforhold og kjærlighetsforhold er viktige for ungdommer?

– Ja, jeg mener det er helt grunnleggende for de unge. Familie, venner og kjærlighet. Det er de tre store tingene når man er ung. Familie handler om trygghet og faste rammer. Venner for det sosiale og det å oppleve aksept og respekt. Og kjærlighet fordi det handler om drømmer og sterke følelser.

Du ble adoptert i Norge og vokste opp som odelsgutt, men ble forfatter. Kan du fortelle om denne skiftende prosessen?

– Jeg skrev om dette i min forrige roman Kinamann, som kom i 2011. Jeg opplevde det som krevende å vokse opp på en gård i en liten bygd, hvor alt var lagt til rette for at jeg skulle arve gården og bli gårdbruker. Men jeg hadde ikke talent for gårdsarbeid. Jeg var mer interessert i å skrive og lese. Når man skiller seg ut fra de andre barna på denne måten, så føler man seg annerledes. Jeg opplevde det som problematisk fordi mange trodde jeg var lat og udugelig som ikke ville hjelpe faren min på gården. Det at jeg har lyktes med å utgi bøker, viser at jeg ikke var lat, det var bare at jeg ikke var skapt for å drive en gård.

Du har tidligere sagt at du har slitt med identitet og måtte gjøre en form for slektsforskning. Hvordan definerer du din identitet nå?

– Jeg synes dette er et vanskelig spørsmål. Hele livet mitt har jeg hele tiden hatt et ønske om å finne ut hvordan jeg kan trives med meg selv. Hvordan jeg kan slå meg til ro og være fornøyd med den jeg er. Akseptere at jeg ser annerledes ut. Mye av svaret har vært å flytte til Oslo. Her skiller jeg meg ikke ut like mye som jeg gjorde der jeg vokste opp. Her kan jeg gå rundt uten å tenke over at jeg ser utenlandsk ut. Mye av min identitet handler om hvordan jeg har etablert meg i Oslo: som familiemann og forfatter.

I noen bøkene dine berører du rasisme. Hvorfor har du valgt å ta med nettopp denne saken i bøkene?

– Mye av livet mitt har jeg brukt til å tenke over at jeg ser annerledes ut. Det har vært et hinder for meg sosialt. Små kommentarer og misforståelser kan gjøre mer skade enn man tror. Fremdeles møter jeg mennesker her i Oslo som ikke helt skjønner at jeg er norsk, selv om jeg forteller at jeg er adoptert.

Vil dette årets jul være forskjellig fra andre på grunn av prisen du tildelt? Hva slags gaver vil du gi til foreldrene dine, kona di og barnene dine?

– Nei, prisen vil ikke ha så mye å si for årets jul. Det som preger julen til familien min i år er at vi flytter inn i et nytt hus rett før julaften! Så vi håper å få mest mulig på plass før juletreet skal opp. Barna mine skal få leker som de har ønsket seg, mens det er hemmelig hva foreldrene mine og kona mi får!