Foto: Garry Knight
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Utrop har bedt forskere og organisasjonsfolk her hjemme se på resultatene til de tyske forskerne. Sosialantropologen Sindre Bangstad, postdoktor ved Universitetet i Oslo, er svært kritisk til metodebruken. Det er sosiologen Ruud Koopmans ved Wissenschaftszentrum Berlin für Sozialforschung (WZB) som står bak undersøkelsen.
Ifølge Bangstad viser Koopmans undersøkelse hvor fryktelig galt det kan gå for samfunnsforskere når både kunnskapsnivå, teori og metode i et undersøkelsesopplegg svikter “så fundamentalt som tilfellet er for Koopmans og hans forskerteam”.
– Koopmans og co. har sett på marokkanere og tyrkere i henholdsvis Tyskland, Sverige og Nederland. De hevder som et funn at det store flertallet av muslimer i utvalget kan karakteriseres som “fundamentalister”. Men en bør se nærmere på hvordan dette “funnet” fremkommer. For det første er begrepet fundamentalisme ikke uproblematisk når det anvendes utenfor sin opprinnelige betydningskontekst, altså om kristen fundamentalisme i vestlige land, og da særlig USA.
Funnene motsier påstanden om at islamsk fundamentalisme er et marginalt fenomen i Vest-Europa. – Ruud Koopmans
Resultatene er publisert av WZB i et notat med tittelen “Fundamentalism and out-group hostility. Muslim immigrants and Christian natives in Western Europe”.
Absurd tolkning
– Fundamentalisme defineres i undersøkelsen som bestående av tre elementer, herunder en overbevisning om at “de troende bør vende tilbake til de evige og uforanderlige regler som er etablert i fortiden”. Hvordan vil så en ordinær praktiserende muslim oppfatte dette slik Koopmans og co. presiserer spørsmålet i sin undersøkelse? Jo, som en henvisning til Koranen som en “evig og uforanderlig tekst”. Gjør det ham eller henne til en “fundamentalist”? Overhodet ikke, og det er absurd av Koopmans & Co. å utlegge det slik, mener Bangstad.
De andre to indikatorene Koopmans og hans medarbeidere har sett på for å undersøke graden av fundamentalisme er om respondentene er enig eller uenig i at:
- religionens regler, forbud og påbud kan tolkes på kun én måte og er obligatoriske for alle troende å følge
- religiøse lover står over sekulære lover
For mange ledende spørsmål
Innføringsbøker i metoder for kvalitative undersøkelser understreker som regel viktigheten av at de spørsmål man stiller, ikke er ledende eller går i samme retning hele tiden, påpeker Bangstad.
– Grunnen til dette er at det er en tendens i store undersøkelsesopplegg av denne typen til at respondenten da fortsetter med ja/ja eller nei/nei-svar gjennom hele undersøkelsen. Koopmans og co. har her forbrutt seg mot grunnleggende sider ved samfunnsvitenskapelig metode, og av denne grunn er det all mulig grunn til å stille spørsmål ved funnene.
Hovedtendensen, sier Bangstad, er at de som står bak undersøkelsen har utført en undersøkelse som verken faglig eller metodisk holder minimumsmål, lider av både manglende vitenskapelig validitet og reliabilitet.
– Man har generert “funn” som bekrefter ideer og forestillinger som Koopmans og co. har hatt i utgangspunktet.
Ut mot monolittenkningen?
– Ofte sees “muslimer” på som en monolittisk blokk. Er slike undersøkelser med på å motbevise denne formen for generalisering?
– Slike undersøkelser, gitt mitt svar ovenfor, “beviser” eller “motbeviser” ikke noe som helst, utover at Ruud Koopmans er en særdeles slett samfunnsforsker med en hang til generaliseringer.
– Hvis en norsk samfunnsforsker fikk finansiering til å utføre et så slett forskningsarbeid som dette, er det ingen grunn til å tvile på at han eller hun kunne generert de samme spuriøse funnene.
Det er i vår tid særdeles viktig at mediefolk lærer seg å lese forskningsrapporter kritisk, mener Bangstad.
Egen kategori er problematisk
Generalsekretær i organisasjonen Likestilling, integrering og mangfold (LIM) mener det er problematisk med undersøkelser som samler muslimer som én kategori. Når man først gjør det, så er det viktig å påpeke at det er store forskjeller mellom ulike etniske grupper med muslimsk bakgrunn.
– Noen er mer konservative enn andre. Mye avhenger av hva slags samfunn de har utvandret fra. Men uavhengig av landbakgrunn, så ser vi hvordan sosial bakgrunn blant innvandrere har mye å si for hvor utbredte fundamentalistiske holdningene er.
Taraku viser til forskning som viser at muslimer i USA ikke er mer fundamentalistiske enn kristne amerikanere.
– I Europa ser bildet helt annerledes ut, både fordi europeere er mindre religiøst konservative og fordi muslimske innvandrere i større grad kommer fra rurale og mer konservative områder og i tillegg har mindre utdanning.
Sosial integrering viktig
Sammenhengen mellom sosial bakgrunn og fundamentalisme kan bety at vi også gjennom sosial integrering kan forebygge islamistiske holdninger.
– Undersøkelsen Utrop viser til, er på mange måter nedslående. Og vi har store utfordringer i Norge også. I en undersøkelse som ble utført av TNS Gallup i samarbeid med tankesmien Civita, kommer det frem at muslimene i Norge i langt større grad enn den generelle befolkningen er villige til å la være å følge norske lover som deres religiøse ledere sier er umoralske.
– Noe av det positive i denne undersøkelsen er at muslimer har like stor tiltro som ikke-muslimer til at lovene i Norge er rettferdige. Flertallet mener altså at lovene kan være rettferdige og legitime uten nødvendigvis å være forankret i sin egen religion, legger han til.
Utypisk stemme
Hovedmannen bak undersøkelsen, Ruud Koopmans, er en nederlandsk sosiologiprofessor, som siden 90-tallet har forsket på sosiale bevegelser, statsborgerskap, integrering, europeisk politikk og evolusjonær sosiologi.
Tilknyttet miljøet rundt Vrije Universiteit i Amsterdam har Koopmans også tilbrakt to perioder ved Wissenschaftszentrum Berlin für Sozialforschung (WZB), først fra 1994-2004 og fra 2007 til i dag. Koopmans forskning har blant annet kommet i bokformat, som gjennom Contested Citizenship, en publikasjon som tar for seg debattene rundt kulturell identitet og pluralisme, og ifølge anmelder “prøver å gi et nyansert blikk som utfordrer multikulturalistisk tenkning”.
Koopmans fikk en del oppmerksomhet i Norge da han i 2010 offentliggjorde en studie som viste at land med en generøs velferdsstat tiltrekker seg en annen type innvandrere enn andre land, nemlig dem med lav utdanning og få arbeidsrelevante kvalifikasjoner. Han var i Norge i forbindelse med lansering av forskningen og holdt et foredrag for Institutt for samfunnsforskning (ISF). ISF introduserte forskeren slik på sine hjemmesider:
– I en sammenliknende studie av integreringspolitikken og velferdsregimene i åtte europeiske land, konkluderer Koopmans med at i land med multikulturalistisk politikk og sjenerøse velferdsordninger er innvandrerbefolkningen oftere arbeidsløs, lever i segregerte boområder og er overrepresentert i fengslene.
Koopmans forskning utløste den gang en hel del debatt i norske medier om innvandreres bruk av sosiale ordninger og om Norge burde “sile” innvandrere og flyktninger slik at vi fikk flere med høy utdanning som er “lett integrerbare”.
“Fobi mot Vesten”
Ifølge Koopmans handler funnene i den overnevnte undersøkelsen ikke om islamsk fundamentalisme som ideologi i seg selv, men om fobien blant muslimer i Europa mot dem som sees på som vestlig, og vestlighet. Et fenomen nederlenderen kaller for “occidentophobia”, altså “fobi mot Vesten”.
– Funnene motsier påstanden om at islamsk fundamentalisme er et marginalt fenomen i Vest-Europa. Ikke minst når nesten halvparten av europeiske muslimer er enige om at å vende tilbake til islams røtter, at det finnes bare er én tolkning av Koranen, og at reglene som er fastsatt i denne skriften er viktigere enn de sekulære lovene i det landet de bor i, sier han ifølge tenketanken Gatestone Institute sin hjemmeside.
