Innvandrere er ressurser og forbilder

 
Foto: Fanney Antonsdottir
Debattene der innvandrere fremstilles som en belastning for Norge, har et for snevert perspektiv. 

I slutten av desember presenterte Utrop en liste med 100 innvandrerkvinner som er enestående ressurser for Norge og sterke forbilder for de unge. Dette er kvinner som har nådd helt til topps tross alle hindringer. På lista mangler mange hundre andre kvinner som også er forbilder, og selvfølgelig er det mulig å lage en liste med menn på samme måte. Saken fikk mye oppmerksomhet og ble delt 1600 ganger på Facebook, kanskje nettopp fordi folk setter pris på at minoritetskvinner trekkes frem – og at det tydeliggjøres at det er så mange meget suksessrike av dem i det norske samfunnet.

Viktig anerkjennelse
Den 18. desember laget NRK Østlandssendingen et innslag basert på Utrops spørrerunde om problemene som oppstår for unge som ønsker å ha kjæreste. Spørrerunden som ble foretatt på videregående skoler i Oslo-området, var en del av vår temautgave om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og ekstrem kontroll. Også Aftenposten ga oppmerksomhet til det som skjer i minoritetsmiljøene i sin leder 23. desember, der avisen hyllet innsatsen til Internasjonal Helse og Sosial Gruppe (IHSG) for å forebygge og skape bevissthet om sensitive temaer, som aids-problematikk blant unge innvandrere og radikalisering av unge muslimer.

Vi nevner disse sakene for å illustrere en viktig utvikling: De største mediene har for alvor begynt å se og anerkjenne den jobben som gjøres innvandrere, og selvfølgelig er det mange flere eksempler. Slik vi laget en liste over minoritetskvinner, kunne vi laget en lang liste over innvandrerorganisasjoner som er viktige ressurser for utviklingen av det nye Norge.

Holder Norge i gang
Det foregår en hard debatt om hva innvandrere egentlig betyr for Norge – er de en belastning eller en ressurs? Går man gjennom tallene, viser det seg at ca. 300 000 innvandrere er sysselsatt, betaler skatt og skaper velferd, men det viktigste er at de bidrar til å holde hjulene i gang og smøre samfunnsmaskineriet. Det er mange områder som ikke kunne fungere uten innvandrere. Renholdsmedarbeidere, servitører, kjøkkenmedarbeidere, bussjåfører, drosjesjåfører og byggearbeidere er livsviktige for landet vårt. Mange tusen sykepleiere og ingeniører har minoritetsbakgrunn, og vi trenger mange tusen til. Eldrehjem og sykehjem ville ikke fungert uten innsatsen til innvandrerne.

Innvandrere er ikke bare arbeidskraft, de tilfører nytt blod, nye ressurser, nye mentaliteter, innovasjoner på en lang rekke samfunnsområder og bringer til landet nyskapende løsninger på nye sosiale problemer. Når storsamfunnet begynner å se disse nye folkene ikke bare som innvandrere, men som ressurser for Norge, oppnår vi at Norge får en mer dynamisk utvikling både som økonomi og nasjonalt fellesskap.

Avhenger av øynene som ser
Vi håper at den nye regjering, også det tradisjonelt skeptiske Frp, åpner øynene for de ressursene innvandrerne besitter og kan tilføre landet, og at regjeringens integreringspolitikk ikke begrenser seg til flotte formuleringer i festtaler. Det vi trenger fra de nye kostene er først og fremst handling og gjennomføringskraft. Vi vet at de største utfordringene er holdninger og mentalitet, ikke bare hos velgerne, men også innad i alle partiene; det er altså maktpåliggende at regjeringen innser at det trengs en holdningsendring som er gjennomgripende, fra venstre til høyre i partilandskapet.