Foto: Koubang M Enyam
- Jeg blir aldri etnisk norsk - 17.02.2022
- En farlig tid - 17.11.2016
- Et annerledes Soweto - 17.08.2016
– Som regel skjedde det face to face. Vi skrek til hverandre. Enten slo vi først, eller de. Vi knuffet en del, og så startet én, og da hoppet alle på, forklarer 23 år gamle “Anna” om et typisk gjengoppgjør. “Anna” var med i en gjeng i Oslo sentrum som kunne ty til vold under en konfrontasjon med et offer.
Volden som polske “Anna” var vitne til – og medvirket i – med gjengen, var i noen tilfeller uprovosert og kunne ramme hvem som helst. Alt fra stygge blikk fra en tilfeldig jente til gutte-relatert sjalusi kunne fremprovosere volden.
– Vi brukte sinnet vårt på uskyldige personer. Vi hadde mange bekjente, og kunne få telefoner om de personene vi var ute etter. Vi møtte dem, tok det verbalt først, og så ble det knuffing. Én starter, og så hopper alle på. Slag, spark, slæpping, you name it, nikking, kneing, forteller hun om den volden de utøvde.
Det vi gjorde oftest, var å banke folk, stjele, yppe oss. Spesielt mot folk fra Sandvika og Bærum, for dem likte vi ikke.
Jentevold og guttevold
Flere av gjengmedlemmene hadde opplevd vold i familien, og noen ganger ble det brukt våpen under oppgjør med personer eller andre gjenger.
Jenter som slår kan fremstå som tøffe, og i noen tilfeller betraktes det som sexy at en kvinne er handlekraftig, viser forskning.
– Det hendte at noen av guttene brukte våpen i form av balltre, kniv eller slosshanske, og folk kunne havne på legevakten. Vi jentene brukte veldig skjeldent våpen, men det hendte at vi hadde lommekniv i tilfelle noen skulle komme etter oss. Vi brukte bare kroppen, egentlig, forteller “Anna”.
Forskningen på jenter som utøver vold, dokumenterer at voldsbruken er forskjellig mellom kjønnene. Jentevolden er i større grad preget av sparking, lugging, biting og hyling, men den gjør sjelden fysisk skade sammenliknet med volden som gutter utøver. Det kommer fram i den nylig avlagte doktorgradsavhandlingen til forsker Ann Cathrin Faldet med tittelen “Jenter som utøver vold. En empirisk studie av jenters erfaringer med gjenaktivitet, familieliv og skolegang”.
Undersøkelser viser også at jenter bruker vold i nære relasjoner eller mot mennesker de kjenner, mens gutter i større grad bruker vold offentlig og mot ofre de ikke nødvendigvis kjenner.
Jentevold blir ofte bagatellisert og ufarliggjort, det er humor eller sexy. Jentevold er noe det er forsket lite på i Norge, ifølge avhandlingen til Faldet.
Tett nettverk
“Anna” var i løpet av sin ungdomstid involvert i gjengaktiviteter som handlet mye om å skade andre folk. Hun er kjent med metodene som Faldet nevner i sin forskning, og hun merket forskjellen på jentevold og guttevold. Jentevolden kunne foregå i flere omganger, mens guttevolden handlet mer om å gjøre opp der og da.
– Det var ikke nok å banke henne én gang. Vi var ute etter henne veldig lenge. Vi gikk rett på sak, fordi man kommer ingen vei ved å snakke, sier hun.
Ifølge forskningen til Faldet bruker jenter i større grad vold mot mennesker de kjenner, mens gutter i større grad bruker vold offentlig og mot ofre de ikke nødvendigvis kjenner.
I “Annas” tilfelle var det snakk om både kjente og ukjente personer som ble offer for gjengens handlinger.
De tok igjen på den brutale måten, med slag, spark og lugging. Dette var før Facebook, og kontakten gikk gjennom bekjente og telefon.
– Vi hadde mange bekjente rundt omkring i byen, så vi kunne alltid ringe dem for å høre hvor personene vil ville ha tak i, var. Det var veldig lett å finne ut hvor folk befant seg, sier hun.
Rus
Gjengen ble til etterhvert som folk ble kjent på tvers av skoler og bydeler.
– Noen kjente hverandre fra skolen. De fleste kjente jeg gjennom andre venninner som også var med. Vi var alt fra nordmenn, marokkanere, kurdere, tyrkere, vi var alle typer.
Hun forteller at de begynte å jage folk, lete etter bråk der det ikke fantes noe fra før.
– Hvis noen hadde en fin jakke, så skulle vi ha den. Det vi gjorde oftest, var å banke folk, stjele, yppe oss. Spesielt mot folk fra Sandvika og Bærum, for dem likte vi ikke.
I tillegg til å ty til vold var det mye rusmisbruk i tiden som gjengmedlem.
– Det var alt fra hasj til kokain til piller og amfetamin, men jeg holdt meg til røyking av hasj.
Forskning på området bekrefter at jenter som utøver vold, kan ha større sjanse for å begynne med rusmidler, for å bli deprimerte, falle ut av skolen og for å bli gravide. Sistnevnte hendte “Anna”, som ble gravid som 19-åring.
– Jeg var den første i gjengen som ble mor. Når man har barn, har man en timeplan, og den må man følge enten man vil eller ikke, sier hun.
Oslo S-gjengen
For “Anna” var det i begynnelsen en trøst å være sammen med eldre ungdom som kunne forstå hennes situasjon. Det var noe av grunnen til at hun fra hun var 15 og til hun var 17 var aktiv i en gjeng som utøvde vold mot andre – noen ganger tilfeldig – ungdom. Gjengen bestod av både gutter og jenter, og medlemmene var ungdom med innvandrerbakgrunn. Ungdomstiden hennes var preget av mye vold og mye narkotika. I dag er hun mor, og har lagt fra seg gjengaktivitetene.
– Jeg var hun jenta med mye problemer. Det skjedde mye hjemme. Jeg begynte å henge med nye folk, og vi ble en større gjeng.
Streng mor
Hun forteller at oppveksten var todelt. Moren var streng og ønsket det beste for datteren, men det var ikke alltid datteren kunne eller ville se det. Forholdet til moren var preget av tøff kjærlighet og kritikk.
– Jeg fikk juling hver dag hjemme frem til jeg flyttet ut. Jeg husker at barna i bakgården satt i gangen og hørte meg få juling. Jeg fikk mye kritikk. Mamma var veldig dårlig på å gi positive tilbakemeldinger.
“Anna” ble med i gjengen fordi hun søkte tilhørighet til en gruppe. Hun sier at hun savnet en kjærlig mor under oppveksten.
– Det var vel slik at jeg søkte inn i en gjeng som aksepterte vold som en løsning for å få det de ville ha. De fleste av oss hadde opplevd vold i familien. Det var ikke det at jeg ville sloss hele tiden, men heller at jeg ville være med folk, sier hun.
Fraværende far
Faren var ikke en del av livet hennes under oppveksten, så hun så opp til de eldre guttene som rollemodeller. Hun erkjenner at manglen på ordentlige autoritetsfigurer gjorde henne mer aggressiv overfor folk hun ikke kjente eller oppfattet som truende.
– Jeg så på guttene i gjengen som farsfigurer, det var derfor jeg likte å være med dem. Jeg tror jeg søkte tilhørighet i gjengen fordi at de brukte volden som en strategi for å få det vi ville.
I dag jobber hun som gatemekler og kjenner til endel av problemene som ungdommene kan ha.
– Jeg ser for meg at jeg om 10-15 år har et eget firma, eller at jeg sitter som sjef i et firma. Jeg vil ikke lære dattera mi de samme feilene jeg gjorde, jeg vil være en god mor, men jeg vil også være meg selv, sier hun.
