Foto: Yngve Grønvik
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
I løpet av mars har Andersen og hennes teaterensemble turnert med forestillingen Vodka, vann og glasnost – en foxtrot for tre. Nylig spilte man foreløpig siste forestilling på Riksteatret på Nydalen. I april og mai blir det turné i Russland.
Forestillingen tar for seg ulike menneskeskjebner i kjølvannet av Sovjetunionens frigjøring av vår nordligste og østligste landsdel, over et halvt år før de tyske styrkene signerte sin endelige kapitulasjonsprotokoll på Akershus festning.
Stykket går inn i de menneskelige aspektene i norsk-russisk kulturblanding: om Gunnar som forelsket seg i en russisk krigssykepleier, partisanen Vera som utvekslet pølse, vodka og viktig informasjon med sin venn Nestor bak en busk på norsk side av grensen, og soldaten Viktor som ble tatt til fange i Kirkenes, og måtte tilbringe flere tiår i Sibir med straffearbeid.
Vi har blant annet laget forestillinger hvor opptil åtte nasjonaliteter har vært representerte, blant anner finner, asebajdsjanere, armenere og tyrkere.
– Historien tar utgangspunkt i det som skjedde på begge sider av den norsk-russiske grensen. Forestillingen handler om valg som man gjør, som ung og om konsekvensene av dette. For å skape stykket har vi hatt en ressursgruppe av russere og nordmenn som har delt sin historie med oss, sier regissøren.
Ikke glemt
– Bakteppet for stykket er 70-årsjubiléet for Finnmarksfrigjøringen. Er dette noe som er glemt i en historisk bakevje?
– Jeg opplever ikke at dette nødvendigvis har havnet i en bakevje, men at det er et spennende stykke Norgeshistorie mange ikke kjenner til. Utgangspunktet for stykket er nettopp at historiebærerne begynner å bli rimelig voksne, og vil ta mye av historien med seg i graven. Frigjøringen i denne landsdelen er ikke glemt, men verken denne, eller det norsk-russiske samkvemmet, er heller så tydelig i skolebøkene.
Flerkulturell satsing
Andersen legger til at man fra teaterets side jobber svært mangfoldig.
– Vi turnerer i vår egen og i andre grenseregioner. Vi har blant annet laget forestillinger hvor opptil åtte nasjonaliteter har vært representerte, blant anner finner, asebajdsjanere, armenere og tyrkere. Teaterteknisk jobber vi også på en måte som det muliggjør det å kommunisere på ulike formsspråk.
Noen ganger kan det oppstå kulturelle glipp. Noe Andersen fikk merke da man skulle markedsføre stykket i Russland.
– Samarbeidspartnerne våre der sa ifra med en gang at man ikke kunne avertere under navnet Vodka, vann og glasnost. Så derfor tok vi det resterende – en foxtrot for tre.
Fokus på skjebnene
– En rød tråd i stykket er valgmuligheter og menneskeskjebner i krig. Kan dette relateres til de som av ulike grunner finner veien til dagens Norge?
– Absolutt. Jeg tenker at de som kommer til Norge har tatt et bevisst valg selv, eller at omstendigheter rundt dem har gjort sitt til at de har måttet ta dette valget. Enten det handler om å flykte eller finne lykken.
– Hvor mye av forestillingen er basert på virkelige hendelser?
– Her er det mye som er autentisk. Stykket reflekterer dette på en overlappende måte, slik at det ikke knyttes opp til visse personer eller hendelser fra det virkelige liv. Forestillingen bærer i fremste rekke preg av at man tar opp viktige følelser som tro, håp og kjærlighet.
FAKTA:
I mars har Samovarteateret vært på turné i Norge med forestillingen Vodka, vann og glasnost – en foxtrot for tre. I april og mai tar drar de på turné i Russland, til blant annet Murmansk, Arkhangelsk og St. Petersburg.
Regi og dramaturgi: Bente S. Andersen (Norge)
Tekst: Ingeborg Arvola (Norge)
Skuespillere: Turid Skoglund og Jan Egil Engnes (Norge)
Danser/skuespiller: Nikolay Shchetnev (Russland)
