Foto: Koubang M Enyam
- Jeg blir aldri etnisk norsk - 17.02.2022
- En farlig tid - 17.11.2016
- Et annerledes Soweto - 17.08.2016
– Det er ikke mulig å få Kongolandsbyen helt lik den fra i 1914. Det mangler dokumentasjon, sier kunstner Mohammed Ali Fadlabi, som i disse dager er opptatt med forberedelsene av Kongolandsbyen, som skal vises i forbindelse med grunnlovsjubileet i mai.
Inne på atelieret på Sinsen i Oslo sitter Fadlabi i sin komfortsone. På to store lerret som står lent mot veggen, er det to maskuline, afrikanske ansikt. Det som går igjen i bildene er de sterke fargene og de subtile detaljene. Fadlabi kan ikke konkret peke på hvor inspirasjonen hans kommer fra.
– Jeg vet aldri hvordan jeg skal svare på spørsmålet om inspirasjon. Jeg inspireres av alt, ikke bare fra den kunstneriske verden, sier Fadlabi.
Jeg tror at alle kan være rasister, det er rasistisk å tenke at man ikke kan være rasist bare fordi man selv er svart
En usikker periode
En periode i livet var han usikker på hva han ville bli, og han hadde flere yrkesalternativ før han satset på billedkunsten. I hjemlandet Sudan studerte han samtidskunst ved universitetet Elnaileen. Senere tok han en bachelorgrad i statsvitenskap ved universitetet i hjembyen Khartoum. Han hadde sin første utstilling på Goethe-Instituttet i Khartoum i 1998. Han har også studert nautisk navigasjon, som handler om operasjon og drift av skip.
– Jeg seilte i Rødehavet og Indiahavet i et års tid, og da jeg kom tilbake, begynte jeg å arbeide med billedkunst, sier han.
Han fikk politisk asyl etter å ha vært politisk aktiv for opposisjonen i Sudan og har vært i Norge i 10 år. Han har bachelor- og mastergrad fra kunstakademiet i Oslo.
Rasismens evolusjon
Fadlabi ønsker å se på rasismens historie, og peker på at det finnes flere uttrykk for rasisme, også mellom folkegrupper i samme land.
– Jeg føler at kampen mot rasisme er kampen mot en historisk fiende. Antirasister kjemper mot en gammeldags rasisme. For meg er den rasismen som er viktig i dag, den rasismen som påvirker mitt liv og min fremtid; den systematiserte rasismen i samfunnet.
Rasismen er stadig i forandring. Fadlabi mener at rasismen formes av sin samtid, og at den alltid vil eksistere fordi mennesker alltid vil ha fordommer mot det ukjente.
– Jeg vil se på rasismens røtter og evolusjon. Rasismen er i stadig utvikling, og derfor oppstår det lett misforståelser når man diskuterer rasisme i dag. Klarer vi å fremprovosere et nytt spørsmål om rasismen i Norge, har vi lyktes i vårt prosjekt, sier han.
Han har sett at tendensen for rasismedebatten har vært veldig gjentakende, og håper at Kongolandsbyen vil ta debatten videre.
– Vi har ikke fasiten på hvordan å få slutt på rasismen i Norge, men vi vil fremme nye spørsmål rundt debatten om rasisme, sier han.
Han har ikke sett denne formen for re-enactment (gjenskaping) blitt gjort før, og tror at vi allerede er på vei mot en ny måte å håndtere debatten om rasisme.
– Vi ønsker å bryte med den gamle måten å takle rasismen på. Kanskje finne nye og bedre spørsmål rundt tema. Jeg har allerede merket en forandring i rasismedebatten, og det er bra, mener han.
Kongolandsby fra Senegal
Det var for tre år siden at Fadlabi sammen med kunstner Lars Cuzner annonserte at de skulle lage en ny “Kongolandsby”, så lik som mulig den som ble vist på hundreårs-markeringen for grunnloven i 1914. Fadlabi mener at utfallet av et kunstprosjekt er vanskelig å spå, og derfor er det ikke mulig for ham å se for seg hvordan det endelige resultatet vil bli.
– En kjent kunstner sa “hadde jeg visst hvordan det kommer til å se ut, hadde jeg ikke lagd det”. Det er en “re-enactment”, men det er mange detaljer som mangler, og det var vanskelig å finne informasjon om den opprinnelige Kongolandsbyen, sier han.
Den begrensa tilgangen til dokumentasjon om den opprinnelige Kongolandsbyen har gjort det vanskelig å oppfylle alle kravene til en re-enactment, men Fadlabi og Cuzner prøver etter beste evne.
– Vi vet kun navnet på den ene av dem som kom fra Senegal i 1914. Det var ingenting å finne i politiregisteret i Oslo. Vi fant ingen spor i arkivene i Dakar heller. Hvorfor det ble kalt for Kongolandsbyen når deltakerene var fra Senegal, er fremdeles et mysterium, sier han.
Feilinformasjon
Det er ikke mulig å spore kongolandsbyen til et konkret sted i Afrika. Sammen med Cuzner reiste han til Dakar i Senegal for å tilegne seg mer kunnskap om den opprinnelige landsbyen fra 1914.
– Vi pratet med mange høyt utdannede folk, og det var vanskelig å finne noe som beviste at hyttene som ble brukt i den opprinnelige Kongolandsbyen var inspirert av afrikanske hytter. Det liknet mer på arkitekturen man ser i Asia, sier han.
Han kaller den opprinnelige Kongolandsbyen for et “feiloppfatningens monument” (monument of misrespresentation), og tror at denne måten å fremstille Afrika på fortsatt pågår i dagens samfunn.
– Det var egentlig en norsk landsby, et monument over feiloppfatninger, som vi lager. Denne formen for fremstilling av Afrika ser vi fortsatt i media og politikken, så derfor er det et viktig prosjekt, sier han.
– Vi ønsker at man skal stille bedre spørsmål i rasismedebatten, uten at vi hevder å ha alle de rette løsningene.
Provokasjon
Da Fadlabi gjestet det humoristiske og satiriske debattprogrammet Trygdekontontoret på NRK, fremstod han som en tilbakeholden mann som i liten grad tok til motmæle da det kom kritikk mot Kongolandsbyen.
– Jeg er sjokkert over noe av motstanden prosjektet har møtt. Kanskje er det likevel positivt for prosjektet, fordi det er første gang jeg har laget noe som har provosert så mye. Det var de samme argumentene som tidligere har blitt diskutert, men som nå har et annet publikum. Det er ikke all kritikken man kan svare på. Mye av den kritikken jeg har fått, har vært rettet mot meg personlig.
– Jeg tror at folk blir provosert av ideen om Kongolandsbyen på grunn av misforståelser av prosjektet. Det er en annerledes måte å behandle rasisme på, og det er kanskje ikke så behagelig, sier Fadlabi.
Han oppfatter helt klart at kritikken han har møtt i forbindelse med Kongolandsbyen har vært rettet personlig mot ham og ikke prosjektet og ikke mot samarbeidspartneren Lars Cuzner. Han mener at det ikke har vært en konstruktiv dialog rundt prosjektet.
– Det er klart man blir trist når folk later som om de kjenner deg, og angriper deg på et personlig nivå. Jeg har fått høre at jeg er ond. Oslo er lite, og jeg har støtt på flere av de som er kritiske til prosjektet ved tidligere anledninger, sier han.
For Fadlabi er ikke rasisme et fjernt begrep, hevder han. Han har i løpet av sin tid i Norge opplevd å bli diskriminert, og er klar over at rasismen oppleves på forskjellige måter.
– Jeg har aldri nektet for at andre blir utsatt for rasisme. Jeg tror at alle kan være rasister, det er rasistisk å tenke at man ikke kan være rasist bare fordi man selv er svart, mener han.
Et blikk inn i fremtiden
Det er vanskelig å spå fremtiden, men tankeeksperimenter er blitt gjort før. I science fiction-filmene på 60- og 70-tallet forestilte man seg at man skulle bruke mobiltelefoner på 2000-tallet og at biler skulle fly.
– Det er mange oppfinnelser i sci-fi filmene fra 60- og 70-tallet som er blitt tatt i bruk. Andre oppfinnelser og hendelser klarer derimot å unnslippe tiden, de forblir fantasifostre.
Datoen er 15. mai 2014, og sammen ser vi for oss i Kongolandsbyen på Frogner i Oslo. En folkemengde er samlet i en Kongolandsby som gjenspeiler den som var laget for hundre år siden.
– Det går etter planen, mange er møtt opp for å se denne landsbyen, spår Fadlabi.
Så gjenstår det å se hvordan virkeligheten blir.
