Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
I løpet av i år kommer helsemyndighetene ut med tre meldinger hvor satsingen på minoritetshelse står i fokus. En av disse er en nasjonal helseplan, som skal gjøre det mulig å håndtere fremtidige utfordringer for helsesektoren i lys av økt tilflytting til Norge.
– Vi ser det som viktig å flytte makt fra fra systemet til pasienten, sa Lisbeth Normann, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, under åpningen av årets Nasjonale konferanse om innvandrerhelse.
Normann snakket ut om at den nye strategien for innvandrerhelse ikke ville skille seg så mye fra den forrige regjeringens tilnærming.
Tolkearbeidet er svært viktig. – Lisbeth Normann, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet
– Vi stiller oss helt bak den nåværende handlingsplanen, som gjelder frem til 2017. Hvis vi får innspill på at visse ting må revideres, er det fagmiljøene som må komme med forslag for å kunne justere kursen.
Utfordringer
Kunnskapsmangel er en utfordring for en del minoriteter. For eksempel gjør uvitenhet om fastlegeordningen at minoriteter bruker legevakt og akuttjenester mer enn befolkningen ellers.
– Erfaringene viser at det aldri kan gis for mye informasjon. Sykehus, helsestasjoner og andre instanser må være tilrettelagt for innvandrerbefolkningen. Statistikker viser også at deler av innvandrerbefolkningen kommer sent til sykdomsutredning, særlig når det gjelder kreft, og at det er sammenheng mellom sen diagnose og språkproblemer. Vi må ha fokus på manglene.
Hun innrømmer også at det har blant annet ikke vært budsjettert nok til tolketjenester.
– Tolkearbeidet er svært viktig. Uten språkforståelse har man ofte tendens til å droppe undersøkelser, overse symptomer og ende opp i akutt-tjenester.
– Være der hvor det trengs
Blant dem som kommenterte den nye innvandrerhelsestrategien var avdelingssjef ved Akershus universitetssykehus, Manuela Ramin Osmundsen.
– Ofte er handlingsplanene konkrete og ment som en støtte. Men i praksis er det ofte slik at utformingen av likeverdige helsetjenester gjennomføres på en måte som ikke dekker alles behov. Et eksempel på dette er antallet akuttpsykologer i Oslo. Innvandrere og flyktninger med akuttbehov bor oftest på Oslo øst, mens flertallet av psykologer holder til på Oslos vestkant.
Ville ikke røpe alt
Statssekretæren selv ville heller ikke røpe alle planene fra departementet side.
– Kan du gå mer i detaljer når det gjelder disse tiltakene, især når det gjelder tolkning?
– Planene blir ikke gode hvis de ikke følges opp med penger. Vi holder på de siste detalene som omhandler budsjettarbeidet. Når det gjelder mer konkrete tilbakemeldinger, må vi komme tilbake med det senere, var svaret hennes.
