Foto: arymorais.com
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Oppskriften på fortsatt sommerlykke er enkel for denne anmelderen: Egnet utstyr for avspilling av musikk og norsk-kappverdianske Ary Morais nyeste album “Sonho Caboverdiano” på øret.
Kapp Verde-fødte Morais er en engasjert musiker både lokalt og internasjonalt. Han er gitarist, låtskriver og sanger opprinelig fra Kapp Verde med sterk tilknyting til Norge siden 1995. Tidligere har han gitt ut to album, «Ka boayembora» i 1999 og «Abraço Tradiconal» i 2008. Han kombinerer tradisjonelle musikstiler fa sitt hjemland og gir dem sin egen moderne vri – en sang full av tropisk varme og glede.
Populær
Han er også en av de mest populære artistene i Norge innen verdensmusikksjangeren, med sin moderne versjon av tradisjonelle kappverdianske musikkstiler som coladera, morna, batuque og funana. I førstnevnte er det vanlig at solovokalister akkompagneres av gitar, fiolin, bass og piano. Bruken av cavaquinho (en portugisisk variant av ukulele) er også vanlig.
Sohno Caboverdiano er et spennende bidrag som kan åpne sinnet og skape stemning og følelser.
Erfaringen fra disse to plateinnspillingene, har ført til at han nå i cirka to år har jobbet hardt med forberedelsene til sitt tredje album som Morais selv har skrevet og komponert. I forbindelse med platelanseringen dro Morais og bandet på Norgesturné i februar 2014, med Arendal Kulturhus som et av de utvalgte spillestedene. Han har også turnert flittig i Europa. I fjor sommer var han blant annet i Tyskland på afro-musikkfestival.
Lett og lengselsfullt
Albumets første spor “Alma Ta Fica” blander norsk og kappverdiansk-portugisisk språkdrakt. Resultatet av det musikalske og språklige eksperimentet blir lett for øret, ispedd en smule lengsel:
Jeg lengter, lengter til dine klager, smerter fra ditt hjerte, gjør vondt i min sjel..
Og der førstesporet går inn i verden av tristesse er spor som Sonho Caboverdiano og Mana langt mer energiske og muntre, ja nesten sambaktige og brasilianske. Licao da Vida og Morna Divina kan for dem som kjenner den nostalgiske portugisiske sjangeren fado, høres ut som om Morais befant seg på en typisk musikkneipe i Lisboa.
Tosidighet
Kapp Verde er et kulturelt krysspunkt for latinske og afrikanske rytmer, og det mer reflekterende og dempede, som ligger i det portugisiske. Ary Morais lykkes med å få frem og presentere denne kulturelle tosidigheten som preger den kappverdianske kulturen og musikken.
Sohno Caboverdiano er et spennende bidrag som kan åpne sinnet, og skape stemning og følelser når de kjølige høstkveldene tar til. Som i tittelen på platen antyder, er dette en kappverdiansk drøm for oss i det kalde nord. Et lengsel tilbake til varmere uker med sand, tropevarme og stille netter.
