Men det er ikke bare oksens år. Det er også valgår i Norge, stortings- og sametingsvalg for å være nøyaktig. Men hittil har det kanskje vært mest fokus på hvilket historisk år det er siden Barack Obama 20. januar ble innsatt som den første svarte presidenten i USA. Det historiske ved dette kan illustreres ved at Aftenposten de første ukene av januar ble forvandlet til Obamaposten. Det er også valgår for EU-parlamentet, men det er det ikke så mange som vet om, og heller ikke så mange som deltar i.
Men siden det alltid er det hjemlige som er viktigst, og siden vi mediebrukere er mest opptatt av det som er nærmest oss, så tenker jeg å fortsette litt på det kommende stortings- og sametingsvalget. Vel, mest om stortingsvalget for å være helt ærlig. Finn fram kalenderen og skriv ”Valg!” på datoen 14. September 2009. Om du ikke forhåndsstemmer, så går du til stemmelokalet og avlegger din stemme på den datoen. Likegyldigheten er første symptom på et samfunns forfall.
Det får være nok moralisering for denne gang. I september skal Stoltenberg II-regjeringen opp til eksamen. Da skal folkets dom falle om hvorvidt de har gjort en god jobb eller ikke. Eller, for å si det mer riktig, hvorvidt folket synes regjeringen har gjort en god jobb eller ikke. For det er godt mulig at de har gjort en sabla god jobb, men ikke har klart å kommunisere det godt nok.
Finn fram kalenderen og skriv ”Valg!” på datoen 14. September 2009.
Pressen er jo som kjent kun interessert i hvor mange dissenser som har blitt tatt, og alt som ikke har blitt gjort. Regjeringsplattformen, også kalt Soria Moria-erklæringen, var meget ambisiøs, og selv ikke Stoltenberg & co kan ha vært så naive at de trodde de skulle klare å gjennomføre alt som stod der. Det er ikke dermed sagt at regjeringen bare har gjort bra ting, for det har den absolutt ikke. Det er mange avgjørelser som etter min mening skulle hatt et helt annet utfall enn de fikk, men slik vil det alltid være. Ingen regjering i verden kan gjøre alle helt fornøyde.
Men samtidig som vi ser bakover, må vi også se framover. Det kan se ut til at Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti begynner å samle seg i sentrum-høyre, og dermed viser tegn til å skyve Fremskrittspartiet fra seg. Partiformann Siv Jensen liker det selvsagt ikke fordi hun vet at Fremskrittspartiet trenger Høyre for å få regjeringsmakt, og hvis Høyre finner seg til rette med Venstre og KrF, så vil det aldri skje. Men å snakke om regjeringskonstellasjoner allerede nå, er rene spådommer og antagelser. Men det er ikke usannsynlig at slik Aftenposten midlertidig ble Obamaposten, så vil denne spalten i 2009 vil handle mye om politikk. Det er i hvert fall en kvalifisert spådom.
Hva skjer i Kina, forresten? Trodde de olympiske leker skulle føre til et åpnere, mer liberalt, vennligere overfor utenlandske journalister, i det hele tatt bedre Kina, men har liksom ikke hørt noe siden august i fjor. Bortsett fra at 2009 er biff…
