Foto: Pressefoto
- Norsk helt seilte med mannskap fra alle folkeslag - 26.07.2018
- Den tyrkiske Nobelprisvinneren besøkte Oslo - 07.06.2017
- En dråpe midnatt – en familiebiografi - 25.04.2017
Gammeldagse tenkemåter holder oss tilbake og hindrer oss fra å stille spørsmål ved det gamle og få nye perspektiv og måter å se på samtiden for å forme fremtiden. Ordene kommer fra Özz Nûjen, den svenskkurdiske komikeren som besøkte Oslo i oktober.
– Jeg bruker allerede det kjønnsnøytrale uttrykket “hen”, sier Özz. Også stand-up-komiker og samfunnsdebattant Shabana Rehman Gaarder er åpen for kjønnsnøytrale ord.
– Jeg tenker at samfunnet jo ikke blir kjønnsnøytralt selv om vi bruker kjønnsnøytrale ord. Tvert imot. Det er jeg absolutt åpen for.
Artist og programleder Haddy N'jie forteller til Utrop at hun synes det er fullstendig uproblematisk at Nûjen velger å bruke pronomenet “hen”.
Andre mener samfunnet blir kjønnsløst når “han og “hun” byttes ut i likestillingens navn. “Sverige har blitt så kjønnsnøytralt at det til og med får konsekvenser for grammatikken”, står det i en lederartikkel i Dagen, Norges eldste kristelige avis.
– I Norge gjorde komikeren Harald Eia en formidabel, pedagogisk jobb på TV med å avkle kjønnsforskningen. Etter Eias «Hjernevask»-programmer har denne typen biologifornektende kjønnsvitenskap fått et komikkens skjær over seg, fortsetter lederen.
Eia har langt på vei Finn-Erik Vinje med seg når det gjelder kjønnsnøytralitet. Vinje er professor emeritus i nordiske språk:
– Det svenske «hen»-påfunnet er komplett urealistisk, et slag i lufta, skriver Vinje på sin blogg.
Forslaget ble også lansert i 1966, på bakgrunn av det finske kjønnsnøytrale pronomenet “hän”.
– Det stemmer at finsk bruker “hän” uansett kjønn. Nordsamisk har “son”. Det svenske “hen” er inspirert av “hän”, men er jo samtidig en hybrid av “hon” og “han”. Det er ikke meninga at kjønnsnøytrale pronomen skal brukes overalt der vi i dag har “han” og “hun”. De brukes der en ikke vil eller kan være mer presis, sier Marit Julien, professor i nordiske språk ved Lunds Universitet.
Harald Eia er enig med professoren i at det fungerer på andre språk. Han stiller spørsmål ved om et kjønnsnøytralt pronomen vil få kulturell effekt.
– Kan man forandre virkeligheten ved å forandre språket? spør Eia, som sier han ikke noen ekspert når det gjelder akkurat dette.
– Er Finland et land som er mindre opptatt av hvilken kjønn folk har enn Sverige? Det hadde vært artig å finne ut, mener han.
I programserien “Hjernevask” intervjuet han forskere som la vekt på arv og/eller miljøets påvirkning på kvinner og menns yrkesvalg.
Biologisk eller sosialt
Nefise Özkal Lorentzen, som har regissert filmen “Gender Me” om homoseksualitet i islam, mener at “han og hun” gir informasjon om våre genitalier og at kjønn er mer kompleks enn som så.
– På tyrkisk har vi ikke han og hun. For meg er det helt naturlig å bruke kjønnsnøytralt subjekt. Men vi bygger opp kjønnene via adjektiver. “Hen” kan gi mer spenning. Jeg synes ikke vi er bare kvinne eller bare mann.
– Kan du selv tenke deg å bruke “hen”?
– På norsk bruker jeg ikke hen. Jeg sier han eller hun. Også “hin” har blitt foreslått. “Han” oppfattes ikke som kjønnsnøytralt, og mange kvinner ville føle seg ekskluderte om det bare sto “han”.
Kjønnspedagogikk
Kjønnspedagogikken i Sverige har satt fokus på kjønnsnormative leker i barnehagene. Forsøkene på å endre barnas lekemønster har ikke lykkes fordi barna begynner i barnehagen med innlærte mønstre som dannes tidlig.
“Barn vet att Bamse er han og at nesten ingen kvinner er brannmenn”, mener kjønnsviter Klara Dolk (SVD).
Dolk har skrevet avhandlingen “Bångstyriga barn – Makt, normer och delaktighet i förskolan” etter å ha observert barn i førskolen i Stockholm i ett år. Det kan synes radikalt å anse at alle fødes som blanke ark og formes til kvinner og menn gjennom en sosialiseringsprosess. På 60- og 70-tallet dominerte Piagets teori om at barn lærer å håndtere omverden etter logiske prinsipper om blant annet rangordning, noe den svenske studien kan minne om.
Debatten om rosa og blå bokser, stereotypier og reklamens påvirkning på selvbilde, holdninger og forventninger er viktig. I en intervjuundersøkelse med pedagoger om oppfatning av kjønn og likestilling skriver Patrik Thylin at “[f]orskning viser at eventuelle forskjeller mellom kjønnene er mindre enn de forskjeller som finnes mellom individer”.
Men ordet kan diskuteres uten å trekke inn kjønnsdebatten, mener språkprofessor Marit Julien.
– Tenk deg at du er journalist og skal skrive noe i stil med dette: “Politiet sier at føreren kanskje ikke er klar over at han eller hun/vedkommende/den/hen kjørte på gutten”. Med det pronomensystemet vi har i dag, tvinges vi til å velge mellom “han” og “hun”. I visse tilfeller kan det være praktisk å slippe å gjøre dette valget.
“Hen” kan benyttes når en omtaler noen som ikke vil settes i bås som “hun” eller “han”, når kjønn er ukjent eller man vil anonymisere “Hen våget ikke gå ut med sitt navn av redsel for represalier”. I Sverige har bruken av det kjønnsnøytrale pronomenet “hen” økt de siste årene, i Norge er det nesten ikke i bruk.
– Jeg forstår dem som sier at det er vanskelig å innføre et nytt pronomen, sier Julien. Men jeg synes også at vi skal respektere at det fins mennesker som ikke vil klassifiseres som “han” eller “hun”. Dette er det andre hovedbruksområdet for et kjønnsnøytralt pronomen.
– Ikke en dag for sent. Det er et lett ord, det beriker det svenske språket, det forenkler, sier Özz Nûjen.
I oktober var komikeren på humorscenen Latter i Oslo – så da fikk publikum høre en selverklært, kurdisk feminist.
