Foto: Majoran Vivekananthan
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Sykehus som bombes, artilleriangrep som treffer sivile, mange mennesker som blir sperret inne på et geografisk lite sted med økonomisk blokade, underjordiske tuneller, selvmordsbombing, legen Mads Gilbert som hjelper sivile og som rapporterer derfra til medier. Vi snakker ikke om Gaza, vi snakker om Sri Lanka anno 2009.
La oss tenke oss et tilsvarende scenario for Gaza som for Sri Lanka fem år senere: Hamas er borte, den økonomiske blokaden likeså, infrastrukturen er på plass, og det samme gjelder selvstyre for palestinerne. Hvordan vil det være å reise til et slikt sted? Et kort svar er: Fred og ro. Det er det jeg opplevde da jeg besøkte Sri Lanka i år.
Førsteinntrykk: velstand
Førsteinntrykket jeg får når jeg ankommer de tidligere krigsherjede områdene i Kilinochchi i Sri Lanka og deretter Jaffna, er velstand. Man ser knapt noen tegn på at det har vært krig. Spesielt Kilinochchi som har vært hovedkvarteret til Frigjøringstigrene (LTTE) er godt utviklet. Myndighetene har lagt mye prestisje i å vise fram nettopp denne byen som et eksempel på hvor raskt de har gjenoppbygget landet. Men har de egentlig det? Reiser man lengre inn i landet, er det fremdeles mange landsbyer som ikke har strøm, rent vann eller tilgang på legehjelp.
…alle LTTE-soldater inkludert deres ledere ble drept 17. mai 2009. Siden den gang har ikke en eneste granat eller bombe eksplodert på Sri Lanka.
Jeg reiste deretter til Jaffna, som er hjembyen min. Og der er velstanden enda større, så mye at jeg kan kalle det luksus. Kjøpekraften er mye større her enn i andre kystbyer i Sri Lanka. Hvordan kan det være mulig at en krigsherjet by som Jaffna har klart å komme så langt på så kort tid? Jo, svaret ligger i vestlige penger. Alle har en slektning i utlandet, om det ikke er i nær familie, er det en lenger ut i slekta som hjelper med penger. Mye penger. Folk i sentrumsområdene har bygget fleretasjes hus med høy standard sett med lokale øyne.
Veiene er rehabiliterte, ødelagte bygninger er gjenreist, infrastrukturen er på plass, skoler, helsevesen og ikke minst lokaldemokrati. Riktig nok står bistandspenger fra EU og Japan for en del av gjenoppbyggingen, men uansett finansieringsmåte har folket fått alt det grunnleggende på plass, og de har det stort sett bra.
Motsetninger under huden
Det er først når jeg blar gjennom avisene at jeg får innblikk i de pågående debattene, etniske motsetningene og hva regjeringen ikke har gjort. Når jeg besøkte andre byer som Vanuniya og Trincomalee, var disse områdene som tradisjonelt har vært tamilske nå mye mindre etnisk konsentrerte. Tamilske politikere har anklaget regjeringen for å bosette singalesere i tamilske områder og for å favorisere singalesere ved offentlige ansettelser i tamilske områder. Den største uløste saken handler om utvidet selvstyre til fylkene i de nordlige og østlige delene av Sri Lanka, et spørsmål regjeringen ikke har vært villig til å kompromisse på.
En kort samtale i en restaurant i Colombo illustrerer en annen motsetning. En tuk-tuk-sjåfør anbefalte en restaurant som viste seg å være drevet av muslimer. Jeg gikk dit, satte meg ned og bestilte mat. Kelneren så på meg spurte: Er du muslim eller tamil? “Tamil” er et språk, og brukes også som betegnelse for folk som snakker tamil eller kommer fra de tamilskspråklige områdene. Mens “muslim” er en religion, men i Sri lanka ser muslimene på seg som en etnisk gruppe som ikke har så mye til felles med tamiler. Det paradoksale er at også de snakker språket tamil. På grunn av min vestlige klesmåte og aksent kunne han ikke plassere meg.
Spørsmålet hans satte meg på sporet av etniske motsetninger, ikke bare mellom majoritetsbefolkningen singalesere og tamiler, men også mellom tamilske muslimer og og andre tamiler. Mange tamilske muslimer bodde i Jaffna før krigen, og de ble tvunget ut av disse områdene av LTTE. Siden den gang har muslimer og tamiler opplevd avstand til hverandre både politisk og kulturelt.
Det jeg ikke visste
Har LTTE kjempet en kamp forgjeves? Riktig nok har regjeringen på Sri Lanka forsøkt å innføre lover som diskriminerte tamiler, disse er stoppet og myndighetene er nå mer varsomme enn før. Den såkalte “Singhala only”-loven, som fremholdt at språket singalesisk skulle være det eneste offisielle språket i landet, er et eksempel på en diskriminerende lov som ble foreslått. En annen anklage gikk på at tamilske studenter ble diskriminert ved opptak til universiteter og høyskoler.
Når jeg snakker med akademikere, journalister og vanlige folk i dag, får jeg en litt annen versjon enn det som jeg har fått høre gjentatte ganger i Norge av norsktamiler. For det første kan vi ikke stemple hele det singalesiske folket eller alle singalesiske politikere som rasister. Da “Singhala only”-loven ble foreslått av politikere som vant valget med rasistisk propaganda, var det nemlig andre singalesiske politikere som motsatte seg forslaget.
I høyere utdanning har tamiler vært overrepresentert i Sri Lanka. Under kolonitiden hadde engelskmennene tette bånd til minoriteten i landet – tamiler, og de fikk privilegier og lærte engelsk raskere enn andre etniske grupper. Siden den gang er tamiler særlig opptatt av en god utdannelse uavhengig av foreldrenes utdannelsesbakgrunn. Fordi alle studenter konkurrerte om studieplasser basert på karakter, var det på enkelte studier tamiler som var overrepresentert, enkelte ganger opp til 70-80 prosent. Myndighetene foreslo derfor å gjøre endringer hvor antallet studieplasser var knyttet til folketallet i fylket de kommer fra. Antallet tamilske studenter ble drastisk redusert etter at denne loven ble innført.
Mange tamiler oppfattet dette som klart diskriminerende. For selv om de hadde høyere karakter enn andre, kom de ikke inn fordi de var bosatt i tamilsk område, mens en annen fra en annet fylke kom inn på samme studium med lavere karakter.
Komplekse problemstillinger
Det finnes mange andre problemstillinger, fakta og tall. Jeg skulle ønske at jeg hadde visst om disse komplekse problemstillingene, detaljene og de andre perspektivene tidligere, fremfor forenklede svart/hvitt-fremstillinger LTTE-tilhengere serverte meg og andre unge tamiler i Norge.
Jeg selv har kritisert den norske fredsinnsatsen i Sri Lanka, og anklaget fredsmekler Erik Solheim for å være feig (NRK Dagsnytt 18) fordi han konsekvent snakket om “begge parter” når han fordømte krigen, selv om myndighetene i Sri Lanka var militært overlegne LTTE. I dag har jeg grunnlag for hevde at hans tilnærming var mer riktig. Jeg har snakket med sivilbefolkning som oppholdt seg i Mullivaikkal, hvor siste fasen av krigen foregikk, og jeg har snakket med desertører fra LTTE som overlevde. Mange mennesker ble holdt innesperret mot sin vilje, de ble skutt på av LTTE når de forsøkte å flykte, LTTE tvangsrekrutterte mennesker til å bli soldater, og det ble brukt artilleri fra tett befolkede områder.
Regjeringen på Sri Lanka var militært overlegen, og de var innstilt på å utrydde LTTE for enhver pris. FN har anslått at rundt 70 000 mennesker kan ha blitt drept av myndighetene. Deretter ble alle LTTE-soldater, inkludert lederne, drept 17. mai 2009. Siden den gang har ikke en eneste granat eller bombe eksplodert på Sri Lanka.
FAKTA
Konflikten på Sri Lanka
Sri Lanka er en øystat øst for sørspissen av India. Øya har ca 22 millioner mennesker. 74 prosent er singalesere, 8 prosent tamiler, 7 prosent muslimer og flere andre mindre grupper.
Øya har en lang kolonihistorie, med portugisisk, hollandsk og til slutt britisk styre. Spenninger mellom singalsere og tamiler førte at det brøt ut krig i 1983. Etter to tiår med kamper forhandlet Liberation Tigers of Tamil Eelam (LTTE) og regjeringen seg fram til en våpenhvile i 2002 med Norge som fredsmekler, men volden blusset opp igjen fra 2006. I 2009 ble LTTE knust av regjeringshæren, ifølge FN med svært mange sivile ofre. Siden konflikten tok slutt, har regjeringen satt i gang en rekke ambisiøse utviklingsprosjekter.
Kilde: CIA World Factbook
