Uenighet om forbud i Norge

Niqab: – Ikke bare et plagg

Niqabdiskusjon på Aker Brygge tidligere i høst. Fra venstre: Hege Storhaug fra Human Rights Service (HRS), LIMs generalsekrær Sylo Taraku, samfunnsdebattant Lars Gule og Hannah Gitmark fra tankesmien Agenda.
Foto: Claudio Castello
– Niqabbruk bør ikke forbys generelt, man kan utelukke folk i niqab i konkrete situasjoner, mener filosof Lars Gule. – Niqab handler om ideologi og er en trussel mot det åpne og frie samfunnet vi har i Norge i dag, kontrer HRS-leder Hege Storhaug.

Niqab-forbud er ikke i strid med menneskerettighetene. Hensynet til likhetsidealet i den franske grunnloven går foran et mindretalls rett til dekke seg til på religiøst grunnlag.

Det slo Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fast da den ga Frankrike rett til å forby plagget i en dom i sommer. 

Dette er et klassisk dilemma mellom individets valgfrihet og samfunnets behov for å identifisere personer i det offentlige rom, mener LIMs generalsekretær Sylo Taraku.

Kvinner med hijab i den engelske byen Birmingham.
Foto : http://ericthefishking.blogspot.no/

Niqab står for den verdiformørkelsen og den konservative reaksjonen som i de siste årene har preget landene i Midtøsten.

– Vi i LIM ser det som problematisk å trosse samfunnets behov ved å hevde at det å dekke seg fullstendig er en rettighet. Her mener vi Norge bør følge Frankrikes råd og regulere bruken av heldekkende plagg.

Det sa han under en debatt i om niqab i begynnelsen av oktober. I panelet satt Hege Storhaug fra Human Rights Service, Lars Gule fra Høgskolen i Oslo og Akershus, Sylo Taraku fra LIM-nettverket og Hannah Gitmark fra Tankesmien Agenda.

Umuliggjør kommunikasjon
Samfunnsdebattant Lars Gule understrekte at han ikke støtter et lovforbud som det i Frankrike, men at bruken kan innskrenkes ved utøvelse av visse studier og yrker. 

– Særlig vil dette gjelde de tilfeller som krever konkret menneskelig kontakt. Hensikten med niqab og andre heldekkende plagg er å ikke bli sett, og umuliggjør dermed normal, naturlig og åpen mellommenneskelig kommunikasjon. 

Spørsmålet mente Gule er hvordan samfunnet skal forholde seg til avveininger på individnivå og i en større sammenheng.

– Vi har rett til å gå i våre gater og på torg med niqab. Men om du spør om jeg ville forelest en student eller sittet i et diskusjonspanel sammen med en som brukte niqab, så ville svaret være nei. 

Balansekunst
Hannah Gitmark fra Tankesmien Agenda la vekt på at man i et inkluderende samfunn som det norske må balansere mellom enkeltes rettigheter og verdiene som flertallet har blitt enige om. Gitmark og Agenda har sett på niqabkledde kvinners hverdag i Norge, og har kommet til at man må forske mer på denne gruppen før man går videre med å foreslå et forbud.

– Folks rett til å se hverandre når man opptrer som samfunnsborger i offentligheten kontra individets rett til å skjule seg er en utrolig vanskelig problemstilling som vi i Norge ennå ikke har tatt stilling til. I Agenda ønsker vi å se mer pragmatisk på denne diskusjonen. Vi må kunne ha slike debatter oftere, og vi må ha et større fokus på kvinnene dette angår.

Verdiformørkelse
Hege Storhaug fra Human Rights Service (HRS) forarget enkelte i forsamlingen ved å kalle niqab “en IS-uniform”, og ved å påpeke at en økende bruk av plagget ville ha skjebnesvangre konskvenser, også langt utenfor den islamske verden.

– Niqab står for den verdiformørkelsen og den konservative reaksjonen som i de siste årene har preget landene i Midtøsten, Pakistan og andre majoritetsmuslimske samfunn. Vi kan ikke sitte her og se på at stadig flere her i Norge begynner å bruke denne klesdrakten og slutter seg til ideologien som niqab representerer.

Niqab i en særstilling
Utrop spurte panelet om det ikke ville være like greit å forby alle religiøse plagg, hvis man først skulle forby niqab. LIMs Sylo Taraku mente det ikke lot seg gjøre.

– Argumentet vårt her handler om synlighet. Niqab står i en særstilling når det gjelder dette, og det å sidestille andre religiøse plagg, som sikhenes turban, kristenkorset og jødenes kippah, blir helt absurd. Vi er for at folk skal manifestere sin religionsfrihet, men ikke på en måte som umuliggjør normal kommunikasjon, mente han.

Lars Gule sammenlignet de heldekkede niqabkledde kvinner med jainistiske munker i India, som av religiøse grunner går helt nakne.

– Dette må de for all del gjøre i sine tradisjonelle omgivelser, men hvis de går inn på Grand Café, så vil jeg ikke sitte i samme stol. Med andre ord må vi gjøre avveininger i konkrete situasjoner. Her handler det ikke minst om forutsigbarhet. Når man ikke har lov til å gå inn naken inn i et restaurant så kan det være både av bluferdighetshensyn eller med tanke på hygiene. Liknende paralleller kan trekkes når det er snakk om niqab. Et totaltforbud ville ikke være holdbart, og da må man se det på situasjonsbasis, mente Gule.

Illustrasjonsbilde fra Flickr (Creative Commons)