Foto: Majoran Vivekananthan
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Den manglende deltakelsen fra tamilsk side sier noe om den politiske situasjonen i Sri Lanka i dag. Den tamilske minoriteten i landet har ventet på en politisk løsning på den etniske konflikten. Frigjøringstigrene (LTTE) kjempet for et eget land. Hverken Norge, USA eller India støttet dette kravet. Et eget suverent land er usannsynlig, det har mange forstått i dag, men politikere har håpet å få større selvstyre i den nordlige og østlige delen av Sri Lanka. Men selv fem år etter at krigen tok slutt, har presidenten i landet ikke klart å finne en løsning på det viktigste spørsmålet siden 1948, da Sri Lanka ble uavhengig.
Mislykkede forhandlinger
Siden uavhengigheten har det vært flere mislykkede forsøk på å finne en en løsning som tamilene kunne være fornøyde med. Ingen forhandlinger har hittil resultert i at tamilenes krav har blitt tilfredsstilt, blir det påpekt. Verken Bandaranaike-Chelvanayakam-pakten fra 1957, Srimavo-Shastri-pakten fra 1964, Thimpu-forhandlingene, Indo-Sri Lanka-avtalen fra 1989 eller forhandlinger i 1995 førte noen vei. Tvert imot ble landet rammet av hard krigføring fra 1995 og fram til 2009.
I 1987 lovet India å megle mellom LTTE og Sri Lankas regjering. Den indiske regjeringen og Sri Lankas regjering undertegnet Indo-Sri Lanka-avtalen den 29. juli 1987 som skulle løse tamilenes problemer. Tamilene ble verken konsultert eller involvert i forhandlingene, men likevel fremlagt en ferdigløsning som gikk ut på å etablere provinsielle styrer (fylkesstyrer) og gi større makt til disse.
Og riktignok er noe mer makt delegert til alle 19 fylker i Sri Lanka nå enn før krigen. Det ble avholdt valg i den nordlige provinsen i fjor for første gang etter 25 år med krig. Men eiendomsretten og kontroll over politiet er det fremdeles staten som har. I praksis betyr det f. eks at flesteparten av de ansatte i politiet er singalesere selv om de jobber i tamilske områder. Dette skaper store praktiske problemer selv om politimennene er tospråklige. Folk oppfatter politiet som fremmede.
En ny krig vil ikke ha støtte blant tamilbefolkningen på Sri Lanka.
Ineffektiv president
President i Sri Lanka Mahinda Rajapakse sier han er villig til å diskutere med de tamilske partiene. Men hans presidentperiode er snart over, og i januar skal det avholdes nytt presidentvalg.
Presidenten har hatt fem år på seg, og hans parti har hatt flertall i parlamentet. Alt lå til rette for å gjøre de store reformene. Med unntak av ekstreme og ultranasjonale partier og grupperinger som har motsatt seg et hvert tilløp til politikk som favoriserer eller gir økt innflytelse til tamiler, har samtlige aktører gitt uttrykk for at de ønsker en ordning som også tamilene kan akseptere.
I oktober fjernet EU Frigjøringstigrene fra sin terrorliste. Det betyr at de nå kan operere fritt i Europa ved f. eks å samle inn og sende penger til Sri Lanka. Diasporatamiler har etablert ikke-voldelige demokratiske organisasjoner i etter at krigen tok slutt i 2009. Men fremdeles er det noen grupperinger med sterk tilhørighet og lojalitet til LTTE som ønsker å mobilisere til og støtte en eventuell væpnet kamp på Sri Lanka. Dette er noe som myndighetene på Sri Lanka er klar over og er sterkt bekymret for.
Ikke støtte til krig
En ny krig vil ikke ha støtte blant tamilbefolkningen på Sri Lanka, som er lei av krig og konflikt. Det internasjonale samfunnet inkludert Norge, USA og EU vil heller ikke støtte slike initiativ. Og nå som Sri Lanka-konflikten er internasjonalisert, bør det ikke være behov for å gripe til våpen. Det finnes andre ikke-voldelige metoder for å få økt innflytelse og selvstyre.
Man skulle anta at en av de mest integrerte folkegrupper i Norge, tamiler, ikke går inn for voldelige metoder for å nå politiske mål, men det er sterkt bekymringsverdig at de står med pengesekken klar dersom behovet skulle melde seg.
SRI LANKA FEM ÅR ETTER
Sri Lanka er mitt fødested, men jeg har bodd i Norge siden jeg kom hit som 11-åring i 1989. Borgerkrigen i landet tok slutt mai 2009, og i år reiste jeg tilbake for å lære mer om hjemlandet mitt. Her kan du lese mine uavhengige observasjoner, tanker og perspektiver på det som har skjedd, det som skjer og det som skal skje i fremtiden. – Majoran Vivekananthan
