- – Hvilken julesang liker du best? - 24.12.2018
- – Hvilket statsborgerskap ville du hatt i tillegg? - 17.12.2018
- – Skal du feire julebord i år? - 06.12.2018
“Det er greit at foreldre sender barna sine til hjemlandet noen måneder eller år hvis barna ikke klarer å oppføre seg”. Denne påstanden ble 286 ungdom stilt overfor i et spørrerunde Utrop foretok tidligere i høst. Ungdommen ble de bedt å rangere fra 1 til 5 hvor enige de var med påstanden, der 1 var “helt uenig” og 5 “helt enig”.
*16,4 prosent av norsk-etnisk ungdom var helt eller delvis enige med påstanden, mens tallet er 37 prosent hos ungdom med minoritetsbakgrunn.
*Av dem med minoritetsbakgrunn respondentene var det muslimene som var mest positive til Utrops påstand. Nesten halvparten, 48 prosent, av ungdom med muslimsk bakgrunn var helt eller delvis enig om at et utenlandsopphold kan være positivt for oppdragelsen dersom barnet er trøblete.
Det finnes eksempler på at unge har brutt med dårlige miljøer etter et utenlandsopphold.
– Ikke overraskende
Vi presenterte tallene for Hilde Lidén ved Institutt for Samfunnsforskning. Hun er av forskerne bak rapporten Transnasjonal Oppvekst som kom ut tidligere i år. I undersøkelsen intervjuet hun en rekke ungdom og foreldre med bakgrunn fra Pakistan og Somalia. Vanlige begrunnelser for å sende barna til hjemlandet var utdanningsmuligheter i hjemlandet, samt at et opphold kan virke oppdragende for trøblete ungdom. Lidén tror mange av Utrops respondenter nettopp ser på det positive et utenlandsopphold kan gi, noe som kan nyansere det negative bildet av utenlandsopphold i mediene.
– I den offentlige diskusjonen oppfattes dette som noe negativt, da dette forbindes med barn og unge som blir etterlatt mot sin vilje, at de mister skolegang og at det ikke anses som en varig løsning for barn som “ikke klarer å oppføre seg”, forklarer forsker ved institutt for Samfunnsforskning Hilde Liden til Utrop.
Negativ medieomtale om fenomenet til tross: Lidén forteller at flere av de hun intervjuet så positive sider ved å bo en stund i utlandet.
– Det finnes eksempler på at unge har brutt med dårlige miljøer etter et utenlandsopphold. Mange vi intervjuet i vårt prosjekt, sier de fikk en vekker, gjennom å se kontrastene mellom den priviligerte tilværelsen de har i Norge sammenlignet med barn og unges situasjon i landet de er i, sier hun.
– Når det likevel er så mange som er uenig i utsagnet, kan dette være et uttrykk for at de ser de store kostnadene utenlandsopphold kan ha, ved for eksempel at de mister kontinuitet i skolegang, og at problemene må løses på andre måter, legger hun til.
Kan gå utover skolen
Liden får delvis støtte av Assad Nasir, lektor og samfunnsdebattant. I motsetning til Liden er han overrasket over Utrops funn.
– At det er så mange som er enige i påstanden, kan vel være fordi folk skiller mellom det å reise i noen måneder og det å være borte i noen år. Å reise til foreldrenes “hjemland” kan være med på å styrke identiteten og forholdet til familien.
– Men jeg er derimot skeptisk til lengre utenlandsopphold. Å være borte fra Norge over en lengre periode går utover norsken, noe som igjen fører til dårligere prestasjoner på skolen, sier Nasir til Utrop.
I sine klasserom har Nasir sett det selv: elever som har reist bort i noen år sliter gjerne mer med fag enn norsketniske og minoritetselever som blir i Norge. Han trekker frem Lidéns rapport, der flere av foreldrene karakteriserte den norske skolen som “for slapp”, og mente at strengere utdanningssystem ville kommet barna til gode. Imidlertid kan overgangen til norsk skole være tøff for mange, forklarer Nasir.
– Mange foreldre tenker at så lenge barna snakker norsk så skal gå bra. Å snakke norsk er ikke ensbetydende med at du kommer til å gjøre det bra i naturfag og samfunnsfag, fag hvor språket er viktig. Alle fag krever en dyp språkforståelse som bygger på språkkunnskaper fra tidligere år. Elever som reiser vekk lenge, mister denne kunnskapen, som igjen gjør at de må jobbe hardere for å oppnå samme resultat, sier han.