Foto: Claudio Castello
Artikler som tar for seg Sinns kritikk er blitt delt svært mye i sosiale medier og dessuten diskutert i diverse aviser etter at den ble trykket for noen dager siden.
Sinns hovedpoeng er at de gode tyske velferdsordningene tiltrekker seg lavt kvalifiserte innvandrere. Disse har vanskelig for å skaffe seg jobb og legger beslag på en uforholdsmessig stor del av landets velferdsgoder sammenlignet med hva de bidrar med til statskassen i form av skatter og verdiskaping, mener han. I Storbritannia og USA har langt flere av innvandrerne høyere utdanning, påpeker Sinn.
– På bakgrunn av disse forholdene bør vi nå endelig få en debatt om innvandringspolitikken som er fri for ideologi og politisk korrekthet, skriver Sinn.
Vil innføre poengsystem
Sinn mener at EU-innvandrere i fremtiden bare må ha mulighet til å gjøre krav på sosiale ytelser fra sitt opprinnelige hjemland. Dessuten bør Tyskland i større grad styre innvandringen fra land utenfor EU og plukke ut innvandrere som har sannsynlighet for å kunne bidra økonomisk. Det bør innføres et poengsystem der yrkeskvalifikasjoner, alder, helse, språkkunnskaper og formue avgjør om en person kan få opphold.
Sinn advarer tyskerne mot de dramatiske omveltningene de sviktende fødselstallene landet nå opplever vil føre til.
– Skulle man belage seg på innvandring for å møte eldrebølgen, måtte man gi opphold til 32 millioner unge innvandrere de neste årene, skriver Sinn i kronikken. – Det er imidlertid vanskelig å forestille seg at det tyske samfunn skulle ha tilstrekkelig styrke og toleranse til å kunne makte en slik masseinnvandring, mener Sinn.
Motreaksjoner
Utspillet til økonom Sinn har ikke bare vakt storm i sosiale medier. Det har også fått flere skribenter og økonomer til å reagere. Noen støtter Sinn, mens andre mener han oppfatter situasjonen galt.
I en kommentar i den tyske utgaven av Huffington Post trekker Marcel Bohnensteffen fram en studie fra Institut der Wirtschaft (IW) i Köln, som peker på at EU-innvandring blant annet gir tilgang på bulgarske og rumenske arbeidstakere med høye kvalifikasjoner, noe som er svært gunstig for tysk økonomi.
Også nyhetsmagasinet Der Spiegel har tatt for seg Sinns teser og funnet det de mener er alvorlige svakheter.
– Det har sneket seg en tankefeil inn i Sinns måte å se tingene på, skriver økonomijournalistene Christian Rickens og Alexander Demling.
Hvis hans regnestykke skal bli riktig, må han ta med hvor mye statens utgifter stiger for hver nye innbygger som bosetter seg i Tyskland, mener de.
– Riktignok koster for eksempel det tyske forsvaret 350 euro per hode per år. Men denne kostnaden vokser ikke bare fordi det kommer flere innvandrere til landet.
Statens utgifter
Sinn er imidlertid uenig med Der Spiegel. At befolkningens størrelse påvirker statens utgifter per hode, finnes det ingen støtte for i økonomisk teori, mener han.
Det høres imponerende ut, men dette er bare riktig dersom befolkningen holder seg konstant, mener Der Spiegels tospann.– Det er noe ganske annet når befolkningen skrumper inn. Selv der hvor kommuner slås sammen eller biblioteker blir nedlagt, blir ikke kostnadene umiddelbart lavere. Nettopp i offentlig sektor må ansatte holdes med lønn i lang tid, ofte hele karrieren, skriver Rickens og Demling.
En betydelig del av statens utgifter går dessuten til å betale renter på statsgjeld.
– Akkurat som forsvarsutgiftene synker ikke disse rentekostnadene når befolkningen skrumper. I 2012 kostet det 850 euro per hode å betjene statsgjelden. Det er penger som man ikke sparer ved å stenge grensene.
