Foto: FUG
- Å stå på ski som en nordmann - 26.01.2016
- Arrangert ekteskap på vei ut i Kina - 18.08.2015
- Norsk musiker med suksess i Kina - 04.08.2015
– I arbeidet mot mobbing kan ikke skolen gjøre hele jobben alene. Det er “det store vi” som må jobbe mot mobbing. De fire viktigste partene i en mobbesak er skole, elev, foreldre og skoleeier, det vil si kommunen for grunnskolen og fylkeskommunen for den videregående skolen, mener Elisabeth Strengen Gundersen, leder for Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG).
– Det er viktig at alle jobber sammen. Foreldre kan bidra med hvordan de snakker om både lærere, elever og andre foreldre hjemme, legger hun til.
To hendelser i fjor satte mobbing igjen på dagsordenen. 14-åringen Villemo Hatland lanserte fakkeltog for å støtte unge som blir mobbet. Hun hadde selv vært et mobbeoffer. Odin Olsen Adersgård begikk selvmord etter at han hadde blitt mobbet på skolen.
I en del mobbesaker ser vi at skolen, foreldrene og elevene har svært ulik forståelse av det som skjer.
En undersøkelse gjennomført av Utdanningsdirektoratet viser at antall mobbesaker gikk ned i 2014. Men for barn som opplever mobbing, kan vonde minner føre til at skolegangen blir skadelidende og livskvaliteten svekket. Noen kommer relativt fort over det, mens andre får traumer som varer mange år.
Rundt halvparten av unge i Norge mener at den beste løsningen mot mobbing er å si ifra til en voksne. Det viser en undersøkelse gjort av Ung.no blant av 3051 spurte. Foreldrene er den nærmeste voksenpersonen unge har å vende seg til for å få hjelp.
Si ifra for din egen skyld
På grunn av frykt vil en del av barna ikke snakke med foreldrene om mobbing. Som forelder har Gundersen selv opplevd dette.
– Da dattera mi ble mobbet på barneskolen, ville hun verken snakke med meg eller la meg spørre skolen om det. Det ble vanskelig for oss foreldre. Men dersom barna ikke sier fra, og ikke foreldrene heller, kan det være vanskelig for skolen til å gjøre noe. Skolen kan tenke at problemet ikke finnes, eller ikke er så alvorlig at de trenger å ta tak i det.
Enkelte foreldre nøler med å spørre fordi de er redd for å virke påtrengende og invadere privatlivet til barna, eller de kan tenke at det er dumt å stille slike spørsmål til skolen, forklarer hun.
– Selv om foreldrene får beskjed fra skolen om at de får spørre om alt, gjør mange ikke det i praksis. En del foreldre kommer dessuten fra en kultur hvor det ikke er vanlig å utfordre skolen. Men det er også mange etnisk norske foreldre som vegrer seg for å spørre.
Hun minner om at i Norge står det i loven at foreldrene har rett til å spørre skolen om alt. Derfor må særlig foreldre som er nye i Norge få vite mer om hva de kan forvente av skolen, mener Grundersen.
Samarbeid med respekt
Mobbesaker er veldig komplekse. De fire partene skole, foreldre, mobber(e) og mobbeoffer må samarbeide for å finne løsninger, er Gundersens råd.
– Det er viktig at foreldre blir kjent med både de andre elevene i klassen og foreldrene deres. Da skaper man et godt utgangspunkt med gjensidig forståelse og respekt for hverandre. Jo bedre vi kjenner hverandre, jo mer effektivt kan vi finne årsaken til mobbing og sørge for at vi får en løsning som alle kan akseptere.
– I en del saker ser vi at skolen, foreldrene og elevene har svært ulik forståelse av det som skjer. Det kan føre til en fastlåst situasjon der det ikke er mulig å komme fram til en løsning.
Mobbing kan skje så tidlig som i barnehagen.
– Hvis mobbing ikke forhindres i barnehagen, kan det forplante seg videre til barneskole og ungdomskole. Ikke alle lærere er like gode til å tak i og løse problemer. Men det er lærers ansvar å veilede barna om hva som er akseptabel atferd og hvordan konflikter kan løses.
– I tillegg fortalteforeldre oss at de ikke visste hva skolen hadde gjort i mobbesaken. De vet ikke at de har rett til å se på tiltakplan fra skolen (i loven heter det enkeltvedtak) etter at mobbesaken er rapportert. Dette viser både at foreldre ikke vet hva loven sier, men spesielt at de som jobber i skolen verken er flinke nok til å informere foreldrene eller å følge loven selv.
Finne ekstra hjelp
I fjor mottok FUG 605 telefoner og e-post. Åtte rådgivere jobber med å gi råd til forelder som ringer og sender e-post. Henvendelser om mobbing kan kreve tett oppfølging over lang tid.
Gundersen forteller at ikke mange foreldre med annen bakgrunn søker hjelp fra dem.
– Jeg tror at mange foreldre med minoritetsbakgrunn ikke kjenner oss og ikke vet hva vi driver med.
FUG gir råd og veiledning til foreldre som har barn i skolen. FUG kan bistå foreldre som er usikre på hvordan de skal ta opp problemer med skolen, og foreldre som føler at kommunikasjonen med skolen ikke fungerer bra nok. Vi går inn i disse saken og gir råd. Vi kan også være med til skolen hvis det er nødvendig. Og det koster ingenting for foreldre å få hjelp fra FUG.
– Når partene i en mobbesak ikke klarer å snakke med hverandre, kan det være greit å få inn en nøytral part, slik som FUG. FUG kommer utenfra og bidra til at dialogen mellom elever, lærere og foreldre kommer i gang igjen.
– Sammen med Kommunenes Sentralforbund (KS) har vi et prosjekt som heter Beredskapsteam mot mobbing. Den første fasen av prosjektet var ferdig i fjor høst, da var det fire kommuner som deltok. Nå utvides prosjektet til 16 nye kommuner, sier Grundersen.
Prosjektet har omfattet de fire kommunene Råde, Sarpsborg, Kristiansand og Eigersund. De har tatt på seg å lage prosedyrebeskrivelser og opprette et team av fagpersoner som skal være beredt til å gå inn i akutte og fastlåste mobbesituasjoner der enten skolens vanlige rutiner ikke strekker til eller der elever og foresatte opplever at skolen ikke reagerer.
– Et fellestrekk i prosjektet er bevisstheten om at fastlåste mobbesaker fort blir maktkamparenaer. Det har derfor vært viktig å finne arbeidsmåter som bidrar til at maktkampen reduseres, slik at ulike parter opplever seg ivaretatt, heter det på KS’ hjemmesider.
HER KAN DU FÅ HJELP
• Fylkesmenn (http://fylkesmannen.no/): Fylkesmannen i fylket ditt er en av de som kan hjelpe dersom mobbingen ikke tar slutt selv om du har sagt fra til skolen. Fylkesmannen skal se til at skolen følger lovene og reglene som gjelder.
• Barneombudet: http://barneombudet.no/
• Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111. Gratis, åpen 1500-0800 på hverdager og døgnåpen på helligdager og i helger
• Beredskapsteam i kommune
• Foreldreutvalget grunnopplæring (FUG) : http://www.fug.no/
• Røde Kors- telefonen for barn og unge, åpen mandag-fredag 14-20: 8003 3321
• Elevorganisasjonen i Norge: http://elev.no/Kontakt-oss
• Barnevernvakt: www.barnevernvakten.no
• Kirkens SOS’ døgnåpne: 81 53 33 00
