Foto: Det norske Wergelandsenteret
– Jeg skal voldta deg i morgen klokka ni. Skal vi møtes hjemme hos deg??? – Vi vil ikke ha deg her, hold deg i ditt eget land og ødelegg det, ikke landet vårt!!!» – Du er en dum ****. Mora di er en hore og faren din en voldtektsmann.
Slik kan hatefull tale, såkalt hatprat, se ut på Internett. Eksemplene er hentet fra “Bookmarks – håndbok for forebygging av hatprat på nettet gjennom menneskerettighetslæring”, som er utgitt av Europarådet. Den ble nylig oversatt til norsk av Det europeiske Werglandsenteret. Håndboken retter seg særlig mot lærere og andre som ønsker å forebygge mobbing og hatprat på nettet.
– Vi er veldig glade for at vi har fått oversatt Bookmarks til norsk. Vi ser på håndboken som et viktig verktøy som kan brukes i klasserommet for å forebygge hatprat på nettet, sier Zakia Akkouh, som er prosjektkoordinator i Wergelandssenteret.
Nettet bidrar til å normalisere ting vi aldri ville sagt ansikt til ansikt.
Akkouh er en av dem som har arbeidet med å få oversatt og gitt ut Bookmarks i Norge, og nå holder hun kurs for skoler som ønsker å ta den i bruk i undervisningen. Den foreligger på mange europeiske språk og er en del av Europarådets kampanje No Hate Speech Movement.
– Må inn på læreplanen
Både Akkouh og sjefen hennes ved Wergelandsenteret, Claudia Lenz, mener rasisme i bred forstand bør inn i læreplanen.
– Skolen er den viktigste arenaen for å bekjempe dette. Men den enkelte skole bør selv få kartlegge hvilke utfordringer de sliter med. Noen steder er det fordommer mot muslimer, andre steder jøder eller romfolk, sier de til avisen Vårt Land.
Den norske versjonen av Bookmarks ble ferdigstilt i februar i år.
– Hittil har vi holdt fire kurs for lærerstaben og ledelsen på ulike skoler. I tillegg til det har vi arrangert et heldagskurs i samarbeid med Utdanningsforbundet, der vi gikk mer i dybden på både tematikk og menneskerettighetslæring som tilnærming.
Gir råd til skoler
På kursene går Akkouh gjennom hva hatprat er, hvorfor hatprat er en utfordring sett fra et menneskerettighetsperspektiv og hvordan skolen kan jobbe med problematikken.
– Vår rolle er å gi skoler som ønsker å jobbe med denne utfordringer konkrete verktøy og råd om hvordan de kan gjøre det. Bookmarks har fokus på å styrke ungdom som aktive aktører heller enn å beskytte dem mot hatprat, og de fleste lærere ser fort nytten i denne tilnærmingen, sier hun.
Farlig normalisering
Akkouh sier til avisen Vårt Land at hun tror den harde nettdebatten bidrar til at vi blir vant til en annen omgangsform.
– Nettet bidrar til å normalisere ting vi aldri ville sagt ansikt til ansikt, sier hun til avisen.
