Foto: Alejandro Decap
- Lærer å bli leder - 31.07.2016
- På jobb da det smalt - 22.07.2016
- Et liv som uføretrygdet: kampen for tilværelsen - 29.02.2016
Attentater og drap, gisseltaking og hærverk på synagoger og forretninger. Siden 1990-tallet har antallet antisemittiske angrep i Europa gått kraftig opp, viser statistikk og avisreportasjer. Men hvem står ugjerningene? Hege Storhaug i tankesmia HRS mener hun har svaret: Ofte er det muslimene som har skylden.
Hovedkilden til Storhaug er en rapport laget av EU for 13 år siden, i 2002. Rapporten ble aldri publisert, men finnes på nettet. Den viser til at ofre for antisemittiske angrep identifiserte en betydelig andel av gjerningsmennene som “unge muslimer”, “personer av nordafrikansk opprinnelse” eller “innvandrere”. For å sannsynliggjøre at det først og fremst er muslimer som står bak angrepene på jøder, viser hun til terrorhandlinger i blant annet Frankrike og Belgia.
Registrerer ikke bakgrunn
Utrop har undersøkt en rekke rapporter som tar for seg hatkriminalitet mot jøder i ulike europeiske land. Nærmere bestemt har vi sett på rapporter fra European Agency for Fundamental Rights, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, Brottsförebyggande rådet og Community Security Trust (les rapportene her FRA, OSCE, BRÅ og CST). Så langt Utrop har klart å bringe på det rene, er det få europeiske land som registrerer gjerningspersoners religiøse eller etniske tilknytning, og det er er derfor ofte usikkert hvem de er. Derimot kategoriseres motiver, noe som kan gi innblikk i gjerningsmennenes bakgrunn.
I absolutte tall er det langt færre muslimer enn andre som har et negativt syn på jøder i Europa.
- I England var det, av totalt 1168 tilfeller antisemittiske handlinger i 2014, registrert 303 med Israel/Midtøsten-relatert diskurs. 256 av tilfellene innholdt anti-israelsk retorikk, 38 tilfeller var relatert til islam eller muslimer, og 38 tilfeller viste tilknytning til islamistisk tankegods.
- I 2013 ble det begått 1275 forbrytelser med antisemittisk motiv i Tyskland. 1218 var det høyreekstremister som sto bak, 31 av forbrytelsene ble begått av «utlendinger», mens 26 ble begått av «andre».
- I Frankrike var det i 2013 registrert 450 tilfeller, hvorav 105 var fysiske overfall. Det finnes ingen offentlig bakgrunnsinformasjon om gjerningsmennene.
- Tall fra Sverige i 2013 viser til 193 tilfeller av antisemittisk kriminalitet. Det finnes ingen offentlig bakgrunnsinformasjon om gjerningsmennene, men i 37 prosent av de tilfellene forekom det høyreekstrem eller nasjonalistisk symbolbruk.
- I Norge er det nylig startet opp en hatkrim-enhet i politiet som skal føre statistikk over anmeldt hatkriminalitet. I Oslo-området ble det i 2013 anmeldt to forhold i kategorien antisemittisme, og ingen i 2014. Gjerningsmennenes etniske eller religiøse tilknytning blir ikke innhentet.
I ett tilfelle, nemlig Nederland, registreres gjerningspersonens identitet. I 2011 ble det rapportert om totalt 283 tilfeller av antisemittiske handlinger i Nederland. Av gjerningsmennene ble 57 prosent klassifisert som “hvite”, 21 prosent “ukjent”, seks prosent som “tyrkisk/marrokansk”, og seks prosent “andre ikke-hvite”.
Selv om rapportene Utrop har sett på, viser en nokså høy forekomst av høyreekstrem motivasjon for antisemittiske angrep, peker imidlertid andre tall i retning av at personer med muslimsk tilhørighet kan stå bak en god del av antisemittisk hatkriminalitet, i det minste i avgrensede perioder. Statistikk fra England viser for eksempel en klar sammenheng mellom Israel-Palestina-konflikten og oppblussing av antisemittisk hatkrim i Europa. I perioden januar til juni 2014 var det f eks en økning av antisemittiske handlinger på 38 prosent i England, trigget av krigen i Gaza sommeren 2014.
Selv om gjerningspersonenes identitet ikke registreres, kan det være rimelig å anta at sammenhengen mellom konflikten i Midtøsten og antisemittisk kriminalitet også betyr en økning av andelen gjerningsmenn med relasjon til Midtøsten eller islam. Det viser flere av rapportene.
Men at det er muslimene alene som står for økningen av antisemittiske angrep på kontinentet, eller at personer angriper jøder fordi de er muslimer, finnes det, så vidt Utrop har klart å bringe på det rene, ikke forskningsmessig grunnlag for å hevde.
Kun én dimensjon
Utrop tar kontakt med stipendiat Vibeke Moe ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) for å få hennes vurdering.
Hun forteller om et sammensatt politisk-ideologisk bilde når det gjelder antisemittiske holdninger i Europa. I Øst-Europa dreier det seg delvis om holdninger knyttet til nasjonalistiske ideer og høyreekstreme miljøer, eller en antijødisk arv fra den katolske kirken. Antisemitisme er noe mer utbredt i Øst- og Sør-Europa enn i Vest- og Nord- Europa. Hun forteller at undersøkelser også har funnet en høyere forekomst av antisemittiske holdninger blant muslimer.
– Men negativt syn på jøder er ikke isolert til bestemte kategorier av respondenter, og det er viktig å sette slike funn i perspektiv. I absolutte tall er det langt færre muslimer blant dem som har negativt syn på jøder i Europa, understreker hun.
Likevel vil hun påpeke at trusselbildet for jøder i Europa er preget av islamister, senest ved drapene i Paris og København. Radikaliserte miljøer og enkeltindivider utgjør altså en trussel. Samtidig vet vi at antallet antisemittiske handlinger og ytringer øker når den israelske-palestinske konflikten tilspisser seg.
– Dette så vi senest i flere europeiske byer i sommer under krigen i Gaza, og også i Norge under demonstrasjonene i forbindelse med Gaza-krigen i 2009, sier hun.
– Mange, særlig unge, europeere er sterkt politisk engasjert i konfliktene i Midtøsten. Kan frustrasjonen mange kjenner over Israel være noe av forklaringen på voldelige handlinger overfor jøder?
– Den israelsk-palestinske konflikten kun én dimensjon. Visse typer ideer og forestillinger, slik som konspirasjonsteorier, kan øke faren for at ekstremister tyr til vold. Langt fra alle med antisemittiske oppfatninger er tilbøyelige til å utøve vold, men konspirasjonsforestillinger om jøder er sentrale hos mange ekstremistgrupper, sier Moe.
Kontekst fremfor Koranen
Selv om det i absolutte tall er færre muslimer som har negative syn på jøder, er det altså mye som typer på at islamister som utgjør den største trusselen mot jøder. Hege Storhaug går imidlertid ett skritt videre. Hun mener å ha forklaringen på muslimers jødehat. I den nevnte kronikken kobler hun jødehatet til det som står i islamske lovtekster og litteratur. Det fikk rådgiver i Antirasistisk Senter, Shoaib Sultan til å reagere med et motinnlegg i Dagbladet:
“Storhaug forteller med stor autoritet at 9,3 (ikke 9,2, ei heller 9,4) prosent av trilogien [de islamske tekstene koranen, hadith og sira] er viet jødehat, mens Hitler i Min kamp bruker 7 prosent av teksten på det samme. Det er en ganske så uhyrlig påstand, men å ta den seriøst blir simpelthen feil. Når man kommer med en såpass fantastisk påstand helt ut av det blå, har vi lesere i det minste krav på å få vite hvordan man har kommet frem til dette tallet. Å tenke på et tall holder altså ikke. Oppdiktede fakta kan og bør ikke være premisset i disse debattene”, skrev han.
Vibeke Moe mener heller ikke det er noen nødvendig sammenheng mellom antisemittiske holdninger og det faktum at man er muslim.
– De verste angrepene på jøder gjennom historien har funnet sted i Europa. Likevel viser undersøkelser i dag en sterk utbredelse av negativt syn på jøder i Midtøsten og land med muslimsk majoritet, understreker hun.
– Ny antisemitisme
Utrop tar kontakt med den israelske ambassaden og snakker med Dan Poraz, nyankommet vise-stasjonssjef til ambassaden. Han mener at antisemittiske holdninger har endret karakter de siste årene.
– Fra å være tro- og rasebasert er antisemittisme i dag mer nasjonalt rettet. Den er tettere knyttet til staten Israel og Israels politikk, forteller han.
– Noen vil ha det til at muslimer står bak økningen i antallet angrep på jøder. Hva er dine observasjoner rundt dette?
– I Europa er majoriteten moderate muslimer, men dessverre er det slik at ekstremister med antisemittiske holdninger er de som får rope høyest. Dette kommer til syne gjennom ulike aksjoner mot jødiske butikker og forretninger, og senest i forbindelse med Charlie Hebdo-massakren i Paris, sier han.
Etter massakren i redaksjonslokalet ble en jødisk forretning angrepet og gisler tatt til fange. Fire mennesker ble drept. Snaut en uke etter kom attentatene i København, der en jødisk synagoge var ett av gjerningsmannens mål. Han tok livet av jødiske Dan Uzan, som sto vakt utenfor synagogen.
Behøver mer forskning
Når det gjelder antisemittiske holdninger blant den muslimske minoriteten i Norge mangler det foreløpig forskning. Likevel vet vi noe om trender. I Nrk P2s Ekko-program om antisemittisme den 10. april ble det påvist, på bakgrunn av tilbakemeldinger fra lærere, indikasjoner på at anti-jødiske holdninger og fornektlese av Holocaust blant skoleungdom med muslimsk bakgrunn er et økende problem.
HL-senteret har gjennomført en kvalitativ intervjustudie blant norske jøder som viste at antisemittisme blant muslimer var en viktig årsak til bekymring. Bekymringen baserte seg på rapporter fra utlandet og personlige opplevelser, først og fremst ungdomserfaringer knyttet til skolemiljøet. Enkelte situasjoner inkluderte både fysiske angrep og alvorlige trusler. Samtidig var mange informanter opptatt av å understreke at jøder og muslimer i Norge har gode relasjoner og mange felles erfaringer som religiøse minoriteter. Generelt viste studien stor bredde når det gjaldt gjerningspersoner, forteller Vibeke Moe.
Utrop har vært i kontakt med Hege Storhaug, men hun har ikke hatt kapasitet til å kommentere Utrops funn.
