Foto: Claudio Castello
Utrop møtte ham noen timer før han skal i en paneldebatt på Universitetet i Oslo om kulturell og akademisk boikott av Israel. En boikott han mener det ofte er feilinformasjon om.
– Kulturboikotten handler ikke om å “ta” israelere eller enkeltindivider som støtter Israel, men om institusjonene som opprettholder status quo, altså okkupasjonspolitikken og undertrykkelsen av palestinerne.
– Er boikottaksjonen misforstått i Vesten?
Ingenting har endret seg. Okkupasjonen og dens konsekvenser fortsetter med full styrke.
– Ofte kan man mangle nyanser. Jeg har selv aksjonert sammen med israelske kulturarbeidere mot bygging av bosetninger, og endt opp i fengsel sammen med dem. Jeg har samarbeidet kulturelt med israelske kunstnere som tar til motmæle mot den institusjonelle rasismen som finnes i sin egen stat. Vi må tenke på individenes innsats også.
Vendte hjemover fra USA
Qumsiyeh er ingen hvem som helst i den palestinske intelligentsiaen. Han er blant annet direktør for Palestine Museum of Natural History, samfunnsdebattant og menneskerettighetsaktivist. Qumsiyeh har publisert mer enn 120 vitenskapelige artikler om historie, evolusjonær biologi og genetikk, og vært med på å starte organisasjoner og grupper som The Triangle Middle East Dialogue, The Holy Land Conservation Foundation, The Middle East Genetics Association, The Palestine Right to Return Coalition.
Selv vendte Qumsiyeh tilbake til fødebyen Beit Sahour etter å ha blant annet bodd og jobbet i USA.
– Jeg er nok privilegert som har fått reise utenlands og fått meg en utdannelse. I Beit Sahour får palestinske bønder fortsatt ikke lov til å samle regnvann, under de israelske lovbestemmelsene.
Hvordan er situasjonen for palestinerne nå, ett år etter Gaza-krigen?
– Ingenting har endret seg. Okkupasjonen og dens konsekvenser, kulturell og økonomisk undertrykking av det palestinske folket fortsetter med full styrke.
Skaper kultur under press
Qumsiyeh snakket samtidig også om et palestinsk samfunn som skaper sine egne kulturelle møteplasser, midt i all elendigheten.
– For oss er kultur en form for overlevelse. Vår musikk, vår poesi, vår billedkunst og vår film blir et våpen i kampen mot flere tiår med press og undertrykkelse.
– Hvordan påvirker den politiske situasjonen den palestinske kunsten?
– Kunsten og kulturen handler om både krig og fred. Om både motstand og det å fremheve sine beste sider. Ofte viser det seg at kunsten kan skape svært viktige bidrag under kritiske forhold. Samtidig også enda viktigere fordi den gir palestinerne et pusterom av fred. Hverdagen vår handler ikke bare om nød og undertrykking, men også om glede og vennskap.
Legitimt å sammenligne med Sør-Afrika
Under sin tid i USA ble han kjent med den akademiske motstanden mot raseskilleregimet i Sør-Afrika. Qumsiyeh ser de samme strukturelle likhetstrekkene.
– Hvorfor er det legitimt å sammenligne boikottkampanjen mot Israel med sanksjonspolitikken som det internasjonale samfunnet støttet opp mot Sør-Afrika i sin tid?
– I begge tilfeller har vi en flertallsbefolkning som fratas kulturelle, politiske og økonomiske rettigheter av et mindretall. Et mindretall som legitimerer denne politikken på ideologisk grunnlag. I Sør-Afrika var rasismen utslagsgivende, mens i Israel er det tanken bak staten Israel i sin nåværende form som har gjort utslaget.
