Foto: Claudio Castello
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Kamala er parlamentsmedlem for det venstreorienterte Kurdish Toilers Party, i den kurdiske selvstyreforsamlingen i Nord-Irak, mens Rahimi er økonom og rådgiver for parlamentet.
De to bor i henholdsvis Suleimaniyah og Erbil, som ennå er skånet for krigen med den ekstreme islamistiske terrororganisasjonen Islamsk Stats (IS).
– Vi har vært i møter med kurdiske miljøer og med norske organisasjoner som hjelper Kurdistan humanitært. Fokuset har vært å utveksle erfaringer, informasjon og å styrke forholdet mellom de kurdiske selvstyrte områdene og de to førstnevnte, sier Rahimi.
IS har lenge fått stor pengestøtte fra sympatisører i Gulf-landene.
– Hvordan vil dere karakterisere situasjonen i de kurdiske områdene akkurat nå?
– I to av våre største byer, Suleimaniyah og Erbil, er det stabilt og fredelig, selv om krigsfaren truer. Kirkuk ligger midt i frontlinjen i vår kamp mot ISIL. Vi har flere hundretusen kurdiske krigsflyktninger i de sikre områdene i Nord-Irak. De har kommet fra Syria og resten av Irak, forteller Kamala.
Også andre ikke-muslimske grupper søker beskyttelse i de sikre områdene i den selvstyrte kurdiske provinsen.
– Blant de interne flyktningene finner vi yezidier og hazaraer. Også shia-muslimske arabere har kommet til Kurdistan. Vi hjelper alle uansett religiøs eller etnisk tilhørighet, forsikrer Kamala.
Generell bekymring
Opptil 1,8 millioner er interne flyktninger i Irak, noe som er en av mange bekymringer for de kurdiske selvstyremyndighetene.
– Ressursene våre strekker ikke til. Vi klarer ikke å hjelpe alle nyankomne. Folk må ha skolegang, lege og bosted. I tillegg kjemper vi militært mot IS for å befri våre egne områder. Vi har flere tusen falne på slagmarken, og krigen koster, selv om IS har blitt påført flere nederlag, og sett under ett er på defensiven.
Begge forteller om en intern maktkamp med sentralmyndighetene i Bagdad.
– Vi får pengehjelp og militærassistanse indirekte fra Vesten via irakiske sentralmyndigheter. Irakerne tar mesteparten, og vi får blant annet ingen forsyninger av tunge våpen.
– IS vasser i penger
– Her i Vesten har det vært en del forvirring om grunnene til at IS har blitt så sterke. Hvordan forklarer dere dette?
– IS har lenge fått stor pengestøtte fra sympatisører i Gulf-landene. Våpenarsenalet har de fått tak i gjennom det svarte våpenmarkedet, gjennom forbindelser med organisert kriminalitet. I tillegg har de fått tak i tunge våpen som er blitt etterlatt i kjølvannet av den svekkede sikkerhetssituasjonen i både Syria og Irak. IS har flere avanserte amerikanske rakettsystemer, som opprinnelig var i den irakiske hærens besittelse etter amerikanernes tilbaketrekking. USA trakk seg kanskje for tidlig ut av Irak, og under sin okkupasjon av landet gjorde også lite for løse konflikten mellom shia-majoriteten og sunni-minoriteten, sier Rahimi.
IS sees også på av mange muslimer som politisk attraktivt, spesielt med tanke på at de er godt organiserte, og kan “skape fred” i landområder preget av krig og ustabilitet, mener han.
– En faktor som man også må se på, er at mange ekstreme islamister følte seg truet av de liberale og moderate strømningene som kom med den arabiske våren.
Lite rom for ekstremisme
Begge mener at kurdernes kamp mot IS handler om å ha et samfunn basert på humane verdier med islamsk forankring.
– Grunnloven for de selvstyrte kurdiske områdene garanterer religionsfrihet i praksis, og representanter for etniske og religiøse minoriteter får også seter i det autonome parlamentet. Ingen former for ekstremisme, verken fra IS eller andre lignende bevegelser, er ønsket i Kurdistan.
En annen het potet er saken om Najumuddin Faraj Ahmad, bedre kjent som mulla Krekar. Rahimi og Kamala er enige i at saken er juridisk komplisert, og at det først og fremst handler om garantiene som selvstyremyndighetene kan gi, sier Kamala.
– Kurdiske justismyndigheter og Norge som må snakke sammen om det noen gang skulle komme på tale at Norge sender Krekar tilbake til Irak. Vi er fullt klare over at han har uttrykt ønske om å vende tilbake til de kurdiske områdene.
– Ville Krekar hatt noe å si kurdisk politikk hvis han fikk vende tilbake til Nord-Irak med garantier?
– Han ville få lite gjennomslag for sitt tankegods. Krekar representerer ingen legitime folkevalgte politiske grupperinger eller partier blant kurderne. Gruppen hans er marginal, voldelig og misbruker religionen. Samfunnsutviklingen i Kurdistan går i retning av religiøs pluralisme, og i de ikke-krigsrammede områdene har vi tatt imot flere tusener til titusener av flyktninger fra religiøse minoriteter som har klart å komme seg unna krigen mot IS. Hans idéer ville rett og slett ikke fått gehør, påpeker Rahimi.
