Foto: Fanney Antonsdottir
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Ifølge NRK er det samfunnsutviklingen som er årsaken:“Tiden har gått fra dette programkonseptet”, sa distriktsredaktør Otto Haug i NRK Østlandssendingen til Dagsavisen. Programmet startet før «Nytt på nytt», og de har hatt bra med seere.
Senest for noen uker siden kritiserte Linda Noor i Minotenk programmet for å være “krampaktig”. Og slik kritikk har blitt fremsatt mange ganger gjennom den tiden programmet har vært på luften. Og det med god grunn. For Migrapolis startet som et program hvor man presenterte personportretter og suksesshistorier om personer med innvandrerbakgrunn. De har også prøvd seg med studiodebatt.
Har fornyet seg
Å lage program med innhold om det flerkulturelle er ikke lett. Det vet vi som driver med media med en slik profil. Flesteparten av seerne av Migrapolis var etnisk norske, mens innholdet var av flerkulturell art presentert for majoriteten. Og innholdet hadde mye fokus på etnisitet, hudfarge og det særegne. Dette gjaldt helt i starten da Migrapolis ble etablert.
Journalistene i Migrapolis har fungert som levende databaser over intervjuobjekter.
Men en av de viktigste grunnene til at Migrapolis har overlevd så lenge, er at programkonseptet ble finpusset, forbedret og forandret på. Og helt i sluttffasen før nedleggelsen hadde de et konsept hvor tema stod i fokus fremfor etnisitet og opprinnelse. Etnisk norske ble intervjuet om teamet som ble tatt opp, mens minst to av intervjuobjektene var ikke-norske, og journalistene som var med på å lage programmet, var ikke-norske. Strengt tatt trengte ikke dette programmet å bli kalt flerkulturelt engang. Konseptet fungerte, fordi seerne kunne se det som var felles mellom mennesker uavhengig av opprinnelse.
Den største feilen NRK nok gjorde var å ikke endre på navnet Migrapolis når de forandret på programkonseptet. Og her ligger årsaken til programmets død. For når kritikerne trakk fram eksempler, var det alltid fra de tidligere versjonene av Migrapolis. Og tidligere kritikk og nedvurdering ble anvendt også på det nye programkonseptet.
NRK taper mest
Det er nok likevel relativt få seere som kommer til å savne Migrapolis. De virkelige taperne er NRKs andre redaksjoner, og framtidige journalister med minoritetsbakgrunn. For NRK Østlandssending har nemlig vært en god arbeidsplass for de journalistene som laget Migranytt før i tiden, og deretter Migrapolis. Og denne gruppen journalister har vært en ressurs i hele NRK. Journalistene i Migrapolis har fungert som levende databaser over intervjuobjekter med innvandrerbakgrunn, de hadde bred kontakt inn i miljøene og bidro med flerkulturelt perspektiv i hele organisasjonen. Her har NRKs store utfordring ligget konstant: NRK mangler flerkulturell kunnskap, kontakter i miljøer og er dårlige på å ansette journalister med annen bakgrunn. NRK gjør en stor innsats for å forandre på dette. Organisasjonen tar f eks inn ferske journalister med innvandrerbakgrunn og gir dem opplæring for deretter å gi dem muligheten til å søke på ordinære stillinger. Men det er mye igjen, og det vil ta lang tid før seerne merker forandringerne.
Dersom nedleggelsen av Migrapolis skyldes argumentet om at tiden er ute for et eget programmet om det flerkulturelle, og at personer med innvandrerbakgrunn heller må bli inkludert i alle ledd i programproduksjon, så tror jeg man er på feil vei. For det er ikke snakk om enten eller. Når redaksjonen bak Migrapolis oppløses, sies opp eller blir spredt på andre redaksjoner så blir ressursene borte. Ressursene blir pulverisert slik at de ikke lenger fungerer som ressurser. Derfor har jeg alltid argumentert for at det er lov ha to tanker i hodet samtidig: Egne redaksjoner trenger ikke å utelukke NRKs satsing på å få flerkulturelle i alle ledd i produksjonen.
