Foto: Tammy Dobson
Aktivist, poet og performance-artist Monica Carrillo har kjempet nesten halve livet for rettighetene til afroperuanere. For noen år siden flyttet fra hjemlandet Peru til New York for å studere. Presset på aktivisten ble for stort.
Vanskelighetene startet etter at organisasjonen hennes for afroperuanere, LUNDU, tok initiativ til en prosess mot tv-kanalen Frequencia Latina. Bakgrunnen for saken var rollefigurene “La Paisana Jacinta” og “Negro Mama”, begge spilt av komikeren Jorge Benavides. De to figurene var faste innslag i programmet TV-programmet ‘El especial del humor’ (“Humor-spesialen”). LUNDU argumenterte for at disse karikaturene av to av Perus mest utsatte grupper, urbefolkningen og svarte, formidlet rasehat. Tv-kanalen måtte tapte og måtte betale en bot på rundt 150 000 kroner, en betydelig sum i et land der en månedslønn omregnet ligger på rundt 4000 norske kroner.
– Folk som kjente meg igjen på gata og så på som den som hadde skylden for at det humorprogrammet hadde blitt tatt av lufta, gikk til angrep. Folk forsøkte å kjøre på meg med bilen og slå meg og jeg fikk dessuten oppringninger tidlig om morgenen i et helt år. Når rasismen og sexismen går sammen, får de en voldsom kraft, det kan ta livet av deg. Det var derfor jeg måtte forlate landet i 2011, uttalte hun nylig til den peruanske avisen El Comercio.
Uvitenhet om eller tilsløring av sentrale historiske hendelser er et hinder for gjensidig forståelse, forsoning og samarbeid.
Måtte forlate landet
Men selv om Monica Carrillo og LUNDU vant saken, kom programmet etter hvert tilbake på lufta. Instansen som dømte kanalen, var et forvaltningsorgen og ikke en domsto. Dermed kunne den bare ilegge en bot, ikke beordre at programmet eller rollefigurene skulle stoppes. O reaksjonene Monica Carillo opplevde i ettertid, var altså så voldsomme at hun valgte å forlate landet hun hadde kjempet så lenge for å forandre.
Fordommer mot svarte
37-åringen besøkte før sommerferien Norge i forbindelse med CAKs markering av FNs tiår for mennesker av afrikansk opprinnelse (2015-2024). Arbeidet i organisasjonen LUNDU fortsetter, men uten henne som stedlig leder.
– Problem også i Norge
Barth Niava, som er leder for Senter for afrikansk kultur (CAK), mener Monica Carrillos historie er langt fra unik.
– I Latin-Amerika, men også mange andre steder i verden, er svarte utsatt. Svarte menneskers bidrag til samfunnets kulturelle, sosiale og økonomiske utvikling blir forsøkt underslått og fortiet. Derfor er det ikke overraskende at folk gikk så hardt ut mot Carrillo etter at hun hadde satt fingeren på den hånen svarte peruanere blir utsatt for. At hun blir kalt “forræder”, er nok et uttrykk for at en del folk misliker at svarte stikker seg fram og gjør krav på å bli anerkjent som borgere og selvsagte bidragsytere til landets kultur, sier Niava.
Niava mener usynliggjøring er et problem også i Norge.
– CAK har i år rettet søkelyset mot svartes situasjon i Argentina og Uruguay med utstillinger og arrangementer, og nå senest Peru. Det finnes mange vrangforestillinger om svarte i Latin-Amerika, f eks lever myten om at Argentina er “et land uten svarte” videre i det 21. århundret. Det er oppsiktsvekkende at folk ikke er mer opplyste i vår tid, og media er en del av problemet. På tross av vårt sterke program i år, som vi har laget i forbindelse med FNs markering (se også faktaboks), er det ingen av de store mediene som har vist interesse. Vi har brukt mye penger på å få kjente aktivister fra Latin-Amerika hit til Norge, og vi har valgt å fokusere spesielt på landene der de svarte er ganske få, og derfor ekstra usynlige og sårbare som gruppe. Det er veldig beklagelig at norske medier ikke gjør sitt for å løfte kunnskap om afrikanske etterkommere inn i den store offentligheten. Og det er et generelt problem, det gjelder ikke bare årets program. Det kan virke som om tabloide vinklinger og vegring mot dypere kunnskap dominerer i norske redaksjoner.
Niava forteller at programmet i forbindelse med FNs tiår for mennesker av afrikansk opprinnelse fortsetter utover høsten med fokus på Venezuela og India.
Kunst og historie
Monica Carrillos bidrag på CAKs markering besto i en halvannen times lang performance med jazz-inspirert afromusikk og opplesning av dikt. Carrillo er foruten å være performance-kuntner, dikter, og har gitt ut diktsamling, som er satt på pensum sammen med storheter som Toni Morrison av flere Erasmus-universiteter som tilbyr Afrika-studer. Hun driver dessuten med dokumentarfilm og antropologisk forskning på afrikanske etterkommeres kulturelle arv i Peru og andre latinamerikanske land.
Sammen med Monica Carrillo hadde CAK også invitert Dr. Luis Rocca fra Museet for afrikansk kultur i den lille byen Zaña i det nordlige Peru. Zaña var en av de første byene de spanske koloniherrene grunnla i Peru på 1530-tallet. Spanjolene innså fort de gode mulighetene for å bli rike på sukkerproduksjon. Arbeidskraften var svarte slaver.
– I vårt område var det 31 store sukkerplantasjer, alle med slavearbeidere. Museet vårt er viktig for nasjonens hukommelse og for etterkommere av afrikanere i Peru og resten av Latin-Amerika. Mye av arven fra tre århundrer med slaveri har stått i fare for å gå tapt. Vi ser det som vår oppgave å gjenvinne det som har forsvunnet i glemselen og rekonstruere den afrikanske kulturen og skape bevissthet om den historiske undertrykkelsen som fant sted i vår region og ellers i landet. Afrikansk kultur og historie i Peru blir ofte redusert til musikk og dans, men det finnes en langt rikere arv som vi arbeider med å utforske og vise frem for publikum, forteller Rocca til Utrop.
Museet har eksistert noen år allerede og er drevet av krefter i lokalmiljøet.
– Vårt neste mål er å få anerkjennelse av UNESCO som verdensarv-sted på grunn av vår historie med slavehandelen. Nylig fikk vi slik anerkjennelse av Kulturdepartementet her i Peru, så vi har håp om at vi vil lykkes også i UNESCO.
UNESCO har jobbet i 20 år med å undersøke og forske på slaverutene som gikk over Atlanterhavet fra Afrika til Nord- og Sør-Amerika. Dette var opprinnelig et initiativ fra den haitianske staten, sammen med diverse afrikanske stater. Det er allerede to steder på det amerikanske kontinentet som har fått status som verdensarv-sted, ett av dem er Porto Valongo i Brasil, der det bodde flere hundretusen slaver.
– Uvitenhet om eller tilsløring av sentrale historiske hendelser er et hinder for gjensidig forståelse, forsoning og samarbeid mellom folkene. UNESCO har derfor besluttet å bryte stillheten som omgir slavehandelen, som har påvirket alle kontinenter og som har formet våre moderne samfunn, skriver UNESCO på sine hjemmesider.
Fakta:
Tiåret 2015-2024 er FNs tiår for mennesker av afrikansk opprinnelse. Ifølge FN er det rundt 200 millioner mennesker på det amerikanske kontinentet som oppgir å være av afrikansk herkomst. Det bor også flere millioner med afrikansk opprinnelse andre steder i verden utenfor Afrika. Tiåret bygger videre på Året for mennesker av afrikansk opprinnelse, som ble markert i 2011 og som førte til at en rekke prosjekter, initiativer og undersøkelser ble satt i gang.
FNs slaverute-prosjekt ble lansert i Ouidah i Benin, i 1994. Siden det har vært gjennomført en rekke forskningsarbeider, undersøkelser og historiske rekonstruksjoner av slavehandelen.
