Foto: Are Vogt Moum
– I 1899 krasjet boligmarkedet i Oslo. Der det skulle komme nye bygårder, ble det ikke bygget noe. Det er grunnen til at vi har drøssevis av store endevegger i Oslo den dag i dag. Sånn sett ligger det godt til rette for utendørs kunst her i byen, sier Viktor Gjengaar.
Gjengaar, som kaller seg utendørskurator for Tøyen Utegalleri, har lagt til rette for og selv laget kunstverk utendørs i Oslo siden 2011. I 2012 startet han Foreningen for Urban samtidskunst.
– Jeg har alltid vært interessert i hvordan urbane omgivelser kan formes og forandres. Ser jeg en fasade, eller en annen flate, vil jeg gjerne gjøre noe med den, forteller han.
En av begrunnelsene for å få med Utegalleriet var at Munchmuseet skal flyttes fra Tøyen.
Inn i varmen
Det som først var en hobby og del av urban undergrunnskultur som han hadde fått innblikk i gjennom sine åtte år i Paris, har nå blitt en del av Områdeløft Tøyen. Det er en statlig-kommunal satsing for å “bedre levekårene for folk på Tøyen etter modell fra Oslo Sør- og Groruddalssatsingen”, som det heter på områdeløftets hjemmeside.
– Jeg ble ansatt i en 50 prosent stilling fra januar. Med stillingen følger også penger til å bestille kunst. Så det betyr at det kommer flere prosjekter i tiden framover, forteller utendørskurator Gjengaar.
I begynnelsen gikk ikke ting like lett.
– Oslo har vært en vanskelig by å jobbe i for gatekunstnere. Det er veldig omstendelig å få tilllatelse til å oppføre noe. I en by som Drammen, for eksempel, er det nok med tillatelse fra eieren, mens her i byen må man søke om tillatelse fra et kommunalt kontor. Dette tok vi tak i da vi startet, og vi har nå en god dialog med myndighetene i Oslo. Det har ført til at søknadsprosessen har blitt mer strømlinjeformet. Tidligere var det nokså uklart hva som skulle til for å få en tillatelse, hevder han.
Som kunstner er Gjengaar selvlært, det er noe han driver med ved siden av regnskapsfirmaet han driver.
– Jeg har en master i International Business. Kunnskaper om kunst har jeg lest meg til på fritiden, forteller utendørskuratoren.
Munch ut, Utegalleri inn
Hanne Marie Sønstegaard er prosjektleder i Områdeløft Tøyen. Hun forteller at det var lokalpolitikerne som bestemte at Tøyen Utegalleri skulle bli innlemmet i områdeløftet.
– En av begrunnelsene for å få med Utegalleriet var at Munchmuseet skal flyttes fra Tøyen. Dermed var det viktig å få inn et kunstprosjekt, forklarer Søstegaard. Hun minner om at selve utgangspunktet for områdeløftet var et kompromiss mellom de politiske partiene som resulterte i at man ble enige om flytting av Munchmuseet. Til gjengjeld fikk bydelen penger til ekstraordinære tiltak for å bedre levekårene.
– Overordnet er målet med områdeløftet, å forbedre det fysiske og sosiale miljøet i bydelen, forteller hun.
Planen er å sette av rundt én million kroner til Utegalleriet hvert år. Alle prosjekter i løftet vurderes imidlertid fra år til år, og avgjørelsen om de skal videreføres, tas politisk, forklarer hun.
– Vi håper å få lagt av et vedlikeholdsfond til Utegalleriet slik at dette kan vare i mange år fremover, sier hun.
FAKTA: Områdeløft Tøyen
Tøyen får i perioden 2014-2018 tilført rundt 40 millioner kroner hvert år til forbedring av det fysiske og sosiale miljøet (halvparten kommer fra staten, den andre halvparten fra kommunen)
Rundt 20 prosjekter i bydelens virksomhet får ekstra midler
Områdeløftet koordineres av et kontor med fem ansatte, hvorav én ansatt jobber med Utegalleriet
