- – Trikset er å gi litt faen - 30.07.2017
- For noen betyr sommeren tvangsekteskap - 24.07.2017
- Bryter med fordommer - 02.12.2016
I høst lanserte religionsviter Ingrid Vik boken “Guds lobby“, en bok som etter min mening ikke har fått nok oppmerksomhet. Boken ble anbefalt meg av filosof, forsker og ekstremismeekspert Lars Gule i en samtale om religionskritikk.
I en tid der religionskritikk og generell fremmedfiendtlighet ofte blir tatt for å være samme ting, er “Guds lobby” et godt eksempel på en forsker som har gått grundig til verks for å undersøke på hvilken måte konservative kristne påvirker våre største og viktigste institusjoner som skole, familie, medier, helsesektor osv.
Frykten for moralsk forfall
Vik gir oss gjennom observasjon og intervjuer innblikk i et svært konservativt lag av det norske samfunnet og en virkelighet som er helt annerledes en de fleste i Norge er vant til. Her jobbes det imot abortrettigheter, for kristendom i skolen og gjennomslag for kristne verdier i storsamfunnet. Dette storsamfunnet er ifølge bokens hovedpersoner på vei mot en moralsk avgrunn med aborter, fri sex og Palestina-vennlighet i hytt og vær.
Etter å ha lest boken kan jeg ikke la være å trekke paralleller mellom kristenkonservative lobbyister og konservativ islam i Norge.
Etter å ha lest boken til Ingrid Vik kan jeg ikke la være å trekke paralleller mellom kristenkonservative lobbyister og konservativ islam i Norge. For er ikke muslimene også ute etter å påvirke våre skoler og familieliv med både muslimske privatskoler og kvinner som sitter hjemme og passer på barn?
Verdifullt møte
Det som derimot skiller denne boken fra “islamkritikken” som foregår på Facebook og i bloggosfæren, er at Ingrid Vik gir et ansikt til de kristenkonservative. Hun klarer å beskrive en verden som ikke er homogen og som drives av karismatiske personligheter med en inderlig lidenskap for hjertesakene sine. Det er likevel lett som leser å forstå at forfatteren ikke er enig med sine intervjuobjekter. Metoden hennes er verdt å applaudere. Ved å møte disse menneskene (mange av dem har høye posisjoner i samfunnslivet) ansikt til ansikt og dra på deres arrangementer (som Oslo Symposium), gir hun dem en reell sjanse til å forklare seg. Ingrid Vik gir leseren god mulighet til selv å avgjøre hvorvidt hun er enig eller ikke i de meningene som kommer fram.
