Foto: ScanStockPhoto
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Sommeren 2013 kunne Aftenposten rapportere at kvinner i Norge jobber deltid i langt større grad enn gjennomsnittet for de europeiske landene. 32,6 prosent av kvinnene jobbet deltid i EU i 2012, mens det tilsvarende tallet for Norge 42,2 prosent. Tallene ble hentet fra EUs statistikkontor Eurostat.
To år viste Statistisk Sentralbyrås (SSB) arbeidskraftundersøkelse at nesten fire av ti yrkesaktive kvinner jobber deltid.
Rastløshet og frustrasjon
Utrop traff to kvinner med innvandrer/flyktningbakgrunn under et seminar nylig i regi av “Oasen – Kvinner krysser grenser”, som er integreringsprogrammet til Norsk Folkehjelp Oslo. Temaet var minoritetskvinners jobbdeltakelse.
Utifra et integreringsperspektiv sees deltid på som en suksess fordi kvinnene har fått en fot innenfor arbeidsmarkedet.
“Lamlam”, som er født i Eritrea, jobbet på et sykehjem i seks år på lengre og kortere vikariater. Hun har lenge ønsket seg en praksisplass, men får stadig beskjed om å ta norskprøven på nivå B1 først (tidligere het dette Norskprøve 3, red.anm).
– Til slutt så jeg ingen annen løsning enn å slutte. Jeg fant heller ikke barnehageplass, så jeg måtte ta meg av barn. Nå ønsker jeg å komme ut i jobb. Å ikke ha noe å gå til, gjør meg rastløs.
Får ikke fast jobb, uansett
“Fathima”, som er norsk statsborger og har bakgrunn fra Somalia, tok helsefag og fikk tre måneders praksisplass ved en helsebedrift.
– Etter praksisperioden spurte jeg om mulighetene for en fast stilling eller høyere stillingsprosent, men de sa at de kun hadde anledning til å forlenge praksisen.
For henne er deltidsfellen også en kilde til frustrasjon.
– Jeg vet at de (helsebedriften) vil ha meg der, og får ofte vite det når det er ledige vakter. Men det hjelper ikke når jeg ikke får jobbe under fastere rammer. Jeg føler meg behandlet som nesten gratis arbeidskraft.
“Fathima” har sendt over 100 søknader til ulike andre helsebedrifter i håp om en fast jobb. Likevel er det ingen som har kalt henne inn til intervju.
– Jeg vil ikke høres ut som en som syter og klager, men jeg vet dette rammer mange kvinner som er i samme situasjon som meg. En løsning kan være at NAV og andre offentlige instanser begynner å begrense bruken av praksisplasser, for stadig forlengede praksisplasser gir bedriftene muligheten til å utnytte oss som er nyankomne i Norge.
Nybrottsarbeid
En stor andel av kvinnene som jobber deltid, har innvandrerbakgrunn. Årsakene er livssituasjon og andre faktorer, som utdanningsnivå, og i hvilken grad de greier overgangen til det norske arbeidslivet, språklig som kompetansemessig.
Fafo-forskerne Hanne Kavli og Heidi Nicolaisen har i et banebrytende arbeid kartlagt innvandrerkvinners jobbdeltakelse, herunder deltidsjobbing. Fra 2009 til 2012 fulgte de kvinner med opprinnelse fra blant annet Irak, Iran, Somalia, Pakistan og Vietnam for å se om de hadde hatt en progresjon i det norske arbeidsmarkedet.
– I et integreringsperspektiv sees deltid på som en suksess fordi kvinnene har fått en fot innenfor på arbeidsmarkedet, sa Nicolaisen under et 8. mars-seminar i regi av Fafo.
Deltidens premisser
De to forskerne skiller mellom “ufrivillig” og “frivillig” deltid. Sistnevnte er deltid under gode arbeidslivsrammer, som en fleksibilitet på den ansattes premisser.
Kartleggingen viste blant annet at den stabile og frivillige deltiden er lav.
– Spesielt så vi dette blant kvinnene fra de innvandrer- og flyktninggruppene med kortest botid i Norge, sa Kavli.
En av Kavli og Nicolaisens informanter prøvde å ta høyere utdanning, men lyktes ikke å få flere oppdrag eller høyere stillingsprosent. Kvinnen beskrev livssituasjonen sin som usikker, spesielt når det var snakk om å planlegge å stifte familie.
– Her har vi et eksempel på hva som kjennetegner den “dårlige” deltiden. Den er ufrivillig, oppdragene er få og den rammer ofte kvinnene med lavest utdanning. Snakker du i tillegg dårlig norsk, er du i en enda mer utsatt posisjon. Her har vi en type deltid på arbeidsgivernes premisser, hvor de får sette standarden for arbeidsforholdene, og kostnadene de vil bruke på arbeidskraften.
Forskjell på kvinner og menn
Ofte dreier debatten om kvinners deltid om kvinnen ønsker deltid selv, f. eks. utifra familieforhold. Instanser som Fagforbundet går på sin side sterkt ut mot det de beskriver som “deltidsfellen”.
– Årsaken til at kvinner velger deltid, er sammensatt. I motsetning til for menn har omsorgsforpliktelser stor betydning for valget mellom heltid og deltid for kvinner. Og i motsetning til for gifte menn er ektefellens arbeidstid av stor betydning for arbeidstiden til gifte kvinner. Å ha barn under 16 år, lav utdanning og være gift med en mann med høy inntekt mer enn dobler sannsynligheten for at kvinner jobber deltid. Gifte menn jobber stort sett heltid uansett ektefellens økonomiske bidrag, skrev Mette Nord, nestleder i Fagforbundet, Peggy Hessen Følsvik, nestleder i Handel og Kontor i Norge og Erna Haagensen, leder i Norsk Arbeidsmandsforbund i en kronikk i etterkant av arbeidskraftsundersøkelsen.
