Foto: Claudio Castello
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
Kulturprosjektet som Jonas Jarl og Mikael Olsson Al Safandi driver i Sveriges og en av Nordens mest mangfoldige byer, involverer teater, samtalegrupper og filmvisninger.
– Formålet er å skape et godt nettverk som kan driver med relasjonsbygging de ulike minoritetssgruppene seg imellom, og med byen Malmö. Ofte er kulturscenen en arena som ikke er gode nok til å inkludere de som ikke er etnisk svenske og i godt voksen alder. Vi ser oss helt klart som bidragsytere i denne brobyggingsprosessen mellom kulturinstitusjonene og minoritetsmiljøene. Og her er det sistnevnte som påvirker aktivt, på egne premisser, i kulturlivet, forteller de to.
Jarl beskriver seg selv som “helblods-Malmö-dräng“, mens Al Safandi er halvt svensk og halvt iraker. Begge tror på at både nynakomne flyktninger og lengeboende innvandrergrupper kan bidra med noe spesielt, og har lagt opp til et nybrottsarbeid på Södra Communityteatern.
Å få tilgang til de å uttrykke seg på scenen og gjennom lyd og film er en form for frigjøring.
Nylig var de på Norgesbesøk på et seminar i regi av Transnational Arts Production (TrAP), hvor de kom med sine råd om hvordan norsk kulturliv kan bli mer mangfoldig.
Utrop fikk møte begge før de skulle opp på scenen på Litteraturhuset.
– Vi gir folk et kamera og en scene, og muligheten til å uttrykke seg, sier Al Safandi.
Filmet ensomme bønder
Gjennom ulike mentorstrategier har man i et par år utviklet kompetanse som det ikke finnes mye av i Sverige.
– En av våre ungdomsledere er en syriskfødt 18-åring, som blant annet fungerer som støttekontakt for et syrisk publikum. Å skape nærhet skaper en følelse av tilhørighet til det nye landet, sier Jarl.
En av hensiktene med hele prosjektet er at de underrepresenterte skal kunne skille Sverige med egne øyne.
– Ofte ser man at mediene omtaler minoritetsgruppene i Sverige som objekter, og ikke som subjekter. Å få tilgang til de å uttrykke seg på scenen og gjennom lyd og film er en form for frigjøring.
De forteller at det å gi folk mulighet til å uttrykke seg kunstnerisk kan gi uventede og dyptgripende resultater: En av prosjektets unge deltakere, som bør på asylmottaket på Simrishamn, fikk lov til å boltre seg med kamera og mikrofon.
– Men istedenfor å filme sine medbeboere på mottaket dro han rundt i nærmiljøet og filmet og snakket på det lille han kunne av engelsk med bøndene som bor i området. Resultatet ble en kortfilm om de ensomme eldre bøndene på Simrishamn.
Skal utfordre stereotypier
De to er enige om at eksempler som dette fremhever at folk med ulik bakgrunn profitterer på å komme i kontakt.
– Her i Malmö er vi mange ulike grupper og nasjonaliteter. Gjennom møteplasser som dette kulturprosjektet får vi snakket og møtt hverandre. Vi får konfrontert hverandres fordommer og skapt helt nye forbindelser.
– Ofte beskrives Malmö som segregert i mediene. Hva tenker dere som bor der selv?
– Både majoritet og minoritet opplever at de er fastlåst i sine egne båser og gruppeforventninger. Gjennom kulturell interaksjon får man nye impulser som vi ser på som helt nødvendige for videreutviklingen av det mangfoldige samfunnet vi har i byen. Et annet viktig aspekt er klasse. Underrepresentasjon går ikke bare på etnisitet. Og får man ikke gjort noe med dette, vil vi et stadig økende utenforskap gå på den sosiale kontrakten løs, forklarer Al Safadi.
Kultur som endringsagent
– Hvordan vil dere skape endring?
– I første omgang vil vi gi kompetanse og kapasitet til at de underrepresenterte faktisk kan presentere sin egen historie gjennom kulturen. Har man et samfunn med flere aktive medlemmer, så har man et samfunn hvor alle trives bedre, og som vil stå bedre rustet mot blant annet splittelse og radikalisering, sier Jarl.
