De er i ferd med å gå forbi menn når det gjelder utdanning. De erobrer stadig nye arenaer tidligere forbeholdt menn, i familien, i yrkeslivet og i samfunnet mer generelt. Dette er en global utvikling. Men den foregår ujevnt og befinner seg på svært ulike stadier rundt om i verden.
I dette nummeret av Utrop møter vi kvinner som fører sin kamp på vidt forskjellige måter. Roya Mahboob (s. 13) er IT-gründer i Afghanistan og er både et forbilde for unge kvinner og en person med konkrete visjoner for hvordan jenter og kvinner kan frigjøre seg fra mennenes makt gjennom å lære seg å bruke informasjonsteknologi. På side 12 kan du lese om hvordan kvinner i Norge og Midtøsten inntar kampsporten og hva det gjør med selvbilde og fysisk mestring.
En annen uvanlig kvinne vi møter, er amerikansk-pakistanske Nadia Ali (s. 10). Hun er pornostjerne, men med en selverklært feministisk agenda. Hun antyder at kvinner i Pakistan og Midtøsten protesterer mot mennenes makt og undertrykkende holdninger ved å ha sex med hverandre eller onanere når de er kåte, heller enn å gå til mennene med sine lyster. – Jeg vil frigjøre pakistanske kvinner, og derfor gjøre dem synlige foran kameraet, sier hun. Mange vil nok møte Alis påstander med skepsis. Porno lages da først og fremst av og for menn, vil de innvende. Mulig det, men det faktum at det er Ali selv som definerer sitt prosjekt, gjør det i det minste plausibelt at hun har et poeng. Sex er ikke hva det engang var.
Porno lages da først og fremst av og for menn?
Her hjemme i Norge har unge kvinner, flere av dem med minoritetsbakgrunn, markert seg sterkt i det siste. Og (noen få) menn har fulgt opp med behørig anerkjennelser – og unnskyldninger. Etter at Nancy Herz, Sofia Srour og Amina Bile (og helt sikkert flere andre) denne våren ytret seg mot skamkultur og menns undertrykking, rykket lærer og skribent Assad Nasir ut med følgende bekjennelse i Aftenposten: – Jeg skammer meg over at så få menn, ja nesten ingen, høyt og tydelig stemmer i og står skulder ved skulder sammen med tøffe og modige kvinner som Herz, Srour og Bile.
Fremdeles er det en vei å gå, med andre ord. At en viktig nøkkel er utdanning, har vi visst lenge. Her i Norge er som nevnt jentene i ferd med å gå forbi guttene. På lengre sikt vil dette kunne ha dramatiske konsekvenser for hele samfunnet, tror noen forskere. Men utdanning i seg selv er ikke nok. I land der tradisjonelle kjønnsrollemønstre og forestillinger om kvinners seksualitet dominerer, kan kvinner fremdeles holdes nede selv om de har gått på skolen. For at det skal skapes reelle endringer må skolene lære elevene kritisk tenkning, og revolusjonen innen utdanning må gå hånd i hånd med en revolusjon i landenes institusjoner, infrastruktur og industri for at jentene skal kunne dra nytte av sin nyvunne kunnskap.
Og i Norge er vi altså avhengige av at kvinner som tar oppgjør med tradisjonelle maktstrukturer som holder dem nede, ikke blir stående alene.