Foto: www.flickr.com/photos/nicgr1982/6948596617/
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Utrop snakket med statssekretær Hanne Iversen i Justisdepartementet, og Erik Nilsson, statsekretær i det svenske Arbeidsmarkedsdepartmentet, under en konferanse om integrering i Norge og Sverige, avholdt tidligere i sommer i Oslo.
Den norske statssekretæren er opptatt av begrepet “fast-track-integrering“. Nøkkelpunktene er at folk skal komme raskere ut i jobb og språkopplæring. Ifølge den norske statssekretæren er dette grep som må tas så fort som mulig etter den store ankomsten av flyktninger og migranter i fjor.
– Regjeringen og departementene holder blant annet nå på en gjennomgang av alle trygdeordninger for å møte denne utfordringen. I tillegg ønsker vi å øke botidskravet for å kunne motta kontanstøtte. Vi ser dette som første steg, og kommer til å gjøre endringer i systemet fremover, endringer som trengs slik situasjonen er nå.
500 mottaksplasser kommer inn under den nye ordningen for fast track-integrering.
500 skal integreres kjapt
Statssekretæren antyder at det kan komme omfattende og varige endringer i fremtiden.
– Når vi snakker om fast-track-integrering og integreringskvoter, betyr det at vi starter opp i høst med fire-fem mottak og 500 mottaksplasser som kommer inn under denne ordningen. Vi i departementet kommer nok til å prøve ut ulike modeller for dette før vi har funnet frem til en varig ordning, som da kan gjelde hele systemet for hvordan vi integrerer nyankomne.
Sosial boligbygging
Statssekretær Erik Nilson i det svenske Arbeidsmarkedsdepartementet har ansvar for nyetableringer, tiltak for å få unge ut i jobb og Det europeiske sosialfondet. Han har forståelse for at gettofisering er noe som diskuteres mye når det gjelder integreringspolitikken i Sverige.
– Samtidig er svensk integrering langt mer enn bare det som skjer i drabantbyene. For oss er dette en pågående prosess med tiltak for å motvirke de mest negative konsekvensene, påpeker han.
Han nevner blant annet svenske statlige og kommunale myndigheters sterke fokus på utdanning og sosial boligpolitikk for å unngå utenforskap.
– I storbyer bygger vi blant annet blokker med leieboliger i områder hvor de rikeste bor. Vi bygger villastrøk i tradisjonelt fattigere bydeler og tettsteder, særlig også i områder hvor det bor mange svensker med etnisk minoritetsbakgrunn. For det finnes mange som lykkes, som jobber og som er involvert i storsamfunnet.
Vil ta tak i utfordringene
Et av problemene er at når enkelte innvandrere lykkes godt i det svenske samfunnet, så flytter de ut av de tradisjonelle innvandrerområdene.
– Igjen fører dette til at områdene hvor de bor, forblir lavstatusområder. Å gi folk insentiver for bostedsvalg, samtidig som man setter begrensninger for hvor fritt skolevalg skal være, er ting vi i Sverige har begynt å prøve på. Et veldig fritt skolevalg, slik man hadde under den siste borgerlige regjering, førte blant annet til sterkere ansamling av ressurssterke foreldre i visse omårder og skoledistrikter.
Et annet virkemiddel som den nye sosialdemokratiske regjeringen er i ferd med å gjennomføre er å lovfeste at alle kommuner skal ta imot flyktninger.
– Sist høst var en spesiell situasjon, og da er det viktig at alle tar i et tak, spesielt de rikeste kommunene. I Sverige er det viktig å gi de nyankomne en sjanse og en fot innenfor i det svenske samfunnet.
