Er Koranen vitenskapelig?

Nylig lanserte Utrop rapporten “Moskemiljøene i Oslo” på Eldorado bokhandel i Oslo. Under debatten hevdet en person i publikum at Koranen er en vitenskapelig korrekt bok. Tidligere har Utrop intervjuet mulimske (kristne) talspersoner og debattanter om evolusjonsteorien. Intervjuene viste at enkelte muslimer og muslimske menigheter, også i Norge, bruker Koranen som sannhetsbevis for at menneskene ikke har gått gjennom noen evolusjonsprosess. Andre muslimer mener Koranen må tolkes i lys av vitenskapelig innsikt, ikke omvendt.

Teksten nedenfor er et utdrag fra et kapittel i læreboka i norsk NorskPluss B2, der evolusjon og religion behandles.

– Har dere lært om evolusjonsteorien på skolen? spurte læreren.

Så lenge det er variasjon, og så lenge egenskaper arves gjennom DNA, vil arter forandre seg over tid.

– Ja, vi har lest om den, men vi tror ikke på den! utbrøt etiopiske Ewkete. Vi er kristne. Og ifølge skapelsesberetningen i Bibelen ble mennesker og dyr skapt i løpet av sju dager. Utviklingslæren sier at utviklingen av dyrearter skjedde i løpet av flere millioner år, men Bibelen sier at jorda er 7000 år gammel. Så jeg tror ikke på Darwin.

– Men tror du på DNA? sa Jonathan.

– Er det noe å tro på? Det er jo vitenskap!

– Ja, men da forskerne oppdaget DNA, fant de ut at det bekrefter hva Darwin hadde observert. Alle dyr har felles gener, og det viser at vi er beslektet, dvs. at nye arter har oppstått av gamle arter. Tenk på at fisk har 70 prosent felles gener med menneskene, og mennesker og sjimpanser har 98,8 prosent av genmaterialet felles!

– Jeg synes ikke det er noe særlig gøy å tenke på at vi nedstammer fra apene! utbrøt Ewkete.

– Jeg synes det er fantastisk, jeg! Men det er ikke helt slik at vi nedstammer fra apene, det er slik at både mennesker og aper ha samme stamfar – eller mor! En av disse formødrene er det 45 millioner gamle fossilet som nå er funnet og utstilt på Naturhistorisk museum i Oslo, og som har fått navnet Ida, sa Jonathan ivrig. Alle dyr forandrer seg nemlig hele tiden for å tilpasse seg omgivelsene. Og hvis du må tro på skapelsesberetningen, så ser jeg ingen konflikt. Faktisk hadde jo de som skrev den, rett i hvilken rekkefølge verden ble til på. Først var det bare vann – som jo er forutsetningen for liv. Så ble det jord, og så himmel, dvs. luft og oksygen som de fleste arter trenger for å leve. Så kom plantene og dyrene, og til slutt menneskene.

– Haha, den var god! lo Stanko. – Ja ja, kanskje det er noe i det? Jeg bryr meg uansett ikke noe om hva som står i Bibelen. Det som bekymrer meg, er at mange mennesker har så lite kjennskap til vitenskapelige fakta.

– Hva mener du? spurte Ewkete.

– Ta for eksempel vaksinedebatten. Mange mennesker er skeptiske til å ta vanlige vaksiner, og nå har vi plutselig fått utbrudd av barnesykdommer som vi lenge har hatt kontroll på, for eksempel meslinger.

– Ja, men det har vært snakk om farlige bivirkninger av vaksiner, f eks etter svineinfluensavaksinen, husker du ikke det? skjøt Ewkete inn. Flere barn fikk sovesyke. Har dere ikke hørt om det?

– Det stemmer nok det, nikket Stanko, men det er prosentvis få tilfeller. Det betyr ikke at man skal si nei til vanlige vaksiner. Uten vaksiner ville vi fortsatt ha dødd som fluer av sykdommer som kopper, eller blitt skadet for livet av polio og lepra.

– Vet dere forresten at ordet vaksine kommer av ordet «ku» = vacca på italiensk, skjøt Marco inn. Det var etter at man oppdaget at noen kvinner som melket kuer, ikke ble syke av kopper, at man forsto hvordan kroppen kan lage antistoffer mot sykdommer. Kuene hadde nemlig en form for kopper. Etter at forskerne hadde skjønt dette, gjorde de en formidabel innsats med å reise rundt til alle slags avkroker i verden der de fant tilfeller av sykdommen, og vaksinerte folk i omgangskretsen til den syke. Etter 10 år hadde de utryddet sykdommen. Tenk på det! Jeg bøyer meg i støvet!

– Det er vel og bra, sa Ewkete. Men når sykdommer som f eks polio er utryddet, hvorfor skal jeg utsette mine barn for risikoen ved å ta vaksiner nå?

– Polio er utryddet i Europa, men ikke i verden, sa Nawal. I Midtøsten finnes det fortsatt tilfeller. I løpet av borgerkrigen i Syria har vaksinasjonen av barn blitt kraftig redusert, og nå er dekningen for lav til å hindre utbrudd av polio og vanlige sykdommer som meslinger og røde hunder som det vaksineres mot hos barn…

– Oj, sa Ewkete, så nå da syriske flykninger spres over hele Europa, kan det det føre til at folk blir smittet av disse sykdommene med mindre de er vaksinert?

– Ja, akkurat! sa Nawal.

– Da svineinfluensaen kom, var man redd for at dette skulle være en epidemi på linje med den såkalte spanskesyken, som tok livet av rundt 18 millioner mennesker etter første verdenskrig. Hadde man hatt en vaksine da, kunne mange liv vært spart. Det var derfor man satte i gang massevaksinering av befolkningen i 2009, sa Jonathan.

– Ja, men det viste seg å være helt unødvendig, protesterte Ewkete, hun kunne ikke helt gi seg.
Det er sant at legemiddelfirmaene som produserte den dårlige vaksinene tjente seg søkkrike på at mange land gjorde vaksinen nesten obligatorisk, innrømmet Stanko.

– Det er sant at av ca 600.000 barn under 20 år som ble vaksinert mot svineinfluensa, fikk nesten 100 barn narkolepsi, sa Jonatan. Men det er etterpåklokskap. Du må forstå at forskerne hadde kunnskapen om spanskesyken i bakhodet. Så de var i et stort dilemma. Tenk om de hadde latt være å gi folk vaksine, og tusenvis hadde dødd! Da hadde kritikken nok blitt mye verre. Problemet er at når epidemier sprer seg raskt, kan forskerne komme i tidsnød. Da kan det hende at man begynner å bruke vaksiner før de er godt nok testet ut.

– Ja, husk hva som skjedde med ebolautbruddet i Vest-Afrika i 2014, sa Nawal. Da måtte man først starte med en vaksine som ikke var godt nok utprøvd.

– Ja, utviklingen av vaksiner kan ta mange år. Det er det som er vitenskap. Man må teste ut ting på en vitenskapelig måte, man kan ikke bare tro, slo Jonathan fast. Men nå, for ikke lenge siden, var en norsk forsker med på å utvikle en vaksine som ser ut til å være 100 prosent effektiv mot ebola. Er ikke det fantastisk?

Spørsmål til zoologen

Petter Bøckman er en norsk zoolog og universitetslektor ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. 

– Er det sant at menneskene stammer fra apene?

Bøckman: Vi stammer ikke fra noen aper som lever i dag. Vi har våre forfedre, og de 250 apeartene som lever i dag, stammer også fra noen. Det er først når vi følger rekken av forfedre bakover, at vi kan finne felles stamfedre.

– Hva med Adam og Eva, har ikke de levd?

Bøckman: Adam og Eva, hvis de faktisk har eksistert og ikke bare er en historie, kan ikke ha vært de eneste menneskene på jorda. Sønnene må nemlig ha fått barn med noen kvinner for å føre slekten videre. Vi har ikke noen beviser på hvem Adam og Eva var, eller hvor og når de levde. Derimot har forskerne funnet mange forskjellige hodeskaller i ulike verdensdeler, som viser at det har eksistert flere mennesketyper. Noen av disse har forsvunnet.

– Hva med Noas ark?

Bøckman: Vi kjenner til omtrent 1,8 millioner dyrearter og litt over en kvart million plantearter. Alle disse kan nødvendigvis ikke ha fått plass eller ha klart seg på en trebåt i flere uker. 

– Jeg kan akseptere at noen dyr har utviklet seg, men ikke mennesker.

Bøckman: Det er en ganske vanlig motforestilling. Men det er tydelig at de samme reglene gjelder for mennesker som for alle andre dyr.

– Hvis menneskene har samme stamfar som apene, hvorfor har vi fortsatt aper?

Bøckman: Fordi mennesker er slettedyr, aper er skogsdyr. I skogen er det ikke så nyttig å gå på to bein. Det er det derimot på sletten. Så lenge det finnes tropiske skoger, kommer det nok til å finnes aper.

– Er det ikke sant at før Darwin døde sa han at det han hadde funnet ut var galt?

Bøckman: Nei, det er faktisk ikke sant. Historien om at Darwin skal ha trukket tilbake evolusjonsteorien, ble spredt av en som het Elizabeth Cotton. Hun var en britisk evangelist som spredte historien i USA på begynnelsen av 1900-tallet, lenge etter at Darwin var død. Alle i Darwins familie sa at historien ikke stemmer, og at beskrivelsen hun gav av Darwin ikke stemmer.

– Hvorfor skal vi tro på evolusjonsteorien?

Bøckman: Ikke alt vitenskapen sier, er nødvendigvis riktig, men det er den beste forklaringen vi har utfra det det vi vet. Hvis alle bøker om evolusjon forsvant, og alle glemte det de hadde lært, ville det med det vi vet om naturen i dag, ikke tatt så mange år før noen hadde oppdaget evolusjonsmekanismen på nytt. Så lenge det er variasjon, og så lenge egenskaper arves gjennom DNA, vil arter forandre seg over tid. Det er rett og slett ikke mulig å ikke gjøre det. 

Fakta:
Teksten er et utdrag fra læreboka NorskPluss B2. Utdraget handler om evolusjon og vaksine og er basert på et besøk ved Naturhistorisk Museum i Oslo. Besøket ble gjennomført av lærebokforfatter Marie Aalen sammen med en gruppe norskelever. Etter besøket sendte elevene spørsmål til zoolog Peter Bøckman, som jobber ved museet. Siste del av teksten er svarene elevene fikk.