Foto: Are Vogt Moum
Jette Christensen er stortingsrepresentant fra Hordaland og medlem av Aps programkomite, som nå jobber med å utforme nytt program fram mot valget neste år. Nylig besøkte hun kvinnene på Kvinner kan-kurset på NAV Alna på Furuset i Oslo.
Utrop tok en prat med henne etter møtet.
– NAV-systemet fungerer ikke like godt for alle. En del blir gående fra tiltak til tiltak uten å tilegne seg kompetanse eller erfaring som hjelper dem videre i søknadsprosessen. Hvordan vil Ap takle problemene med at enkelte blir “sittende fast” i systemet?
Alle partiene på Stortinget er enige om at det skal lønne seg å jobbe.
– Norge har tatt imot folk i ganske lang tid nå, så problemene du skisserer, er ikke ukjente. Ap er er i gang med programprosessen før valget i 2017. I den forbindelse benytter vi sjansen til å se på systemet med nye øyne. Generelt kan vi si at systemet skal legge til rette for at folk skal få muligheter og gode liv.
– Hvordan skal systemet bli bedre tilpasset disse overordnete målene?
– Ett viktig element er at førstelinja gis mer tillit. Folkene som jobber direkte med brukerne, må få mer rom til å tilpasse tiltak individuelt. Vi må også bli flinkere til å se og anerkjenne både formell og uformell kompetanse. Det overordnete målet for tiltakene bør være at flest mulig får en fast og så stor stilling som mulig. Det at vi i for liten grad når dette målet i dag, tyder på at det er mulig å justere tiltakene for å oppnå bedre resultater.
– Hvilke endringer ser du for deg?
– Det er nok litt tidlig å si hvilke helt konkrete tiltak vi kommer til å anbefale i og med at vi er tidlig i programprosessen. Det som er forstemmende, er at damer som de jeg møtte på Furuset, blir beskyldt for å ikke ønske å jobbe. Men det de forteller meg om sin innsats her i Norge, gjør alle fordommer til skamme. Den 16. juni var det integreringsdebatt i Stortinget. Der ble det blant annet sagt at innvandrerkvinner ikke har motivasjon. Men de kvinnene jeg har møtt, har ikke jobb fordi de ikke får sjansen av arbeidsgiverne. De blir ikke ansatt selv om de har jobbet hardt for å lære seg norsk, og det eneste de vil, er å jobbe!
Selv om hun ikke vil si så mye konkret ennå, klarer ikke Christensen helt å la være å skissere noen tiltak og løsninger.
– Det må bli lettere å formalisere kompetanse gjennom for eksempel kurs hos Nav. I dag er det for mange korte kurs som ikke gir så mye relevant kompetanse. I prinsippet bør innvandrere få lik mulighet til kompetanseheving som alle andre i Norge. Jeg tenker da f eks på videregående skole, fagbrev og høyere utdanning.
I og med at det kom såpass mange ifjor og antakelig fortsatt vil komme mange i årene fremover, har integreringssituasjonen i hele landet endret seg, mener hun.
– Det gjør at vi også må tilpasse politikken. Systemet må fungere slik at det setter folk i stand til å bygge sine egne liv.
– Forskere forteller oss at det ligger et innebygget dilemma i det norske systemet. Folk får støtte dersom de står helt uten jobb, men denne støtten er ofte like stor eller større enn det man får utbetalt i en ufaglært jobb. Dermed synker motivasjonen hos en del til å ta slike jobber.
– Jeg forstår den innvendingen, og vi må se på det også. Men husk at alle partiene på Stortinget er enige om at det skal lønne seg å jobbe. Vi kan ikke bruke det at lønningene er lave som sovepute for ikke å gjøre noe med andre problemer som ligger i selve systemet.
Fakta:
SSBs nyeste tall viser at arbeidsledigheten blant personer født i Norge er 2,4 prosent. For innvandrere er tallet 7,9 prosent. Det er særlig innvandrere fra Asia, Afrika og Øst-Europa som har høy arbeidsløshet. Blant innvandrere i alt hadde menn en sysselsettingsandel på 63,7 prosent og kvinner 56,4 prosent, en forskjell på 7,3 prosentpoeng. Samme forskjell i befolkningen ellers var 3,8.
