Foto: Privat
- – De som underviser i Koranen, er ikke imamer - 14.12.2016
- – Homofile er velkomne i moskeen - 25.10.2016
- Central Jamaat e Ahle Sunnat - 29.03.2016
Moskémiljøene i Oslo:
I denne artikkelserien om moskémiljøene i Oslo setter vi fokus på moskeene og deres rolle i det norske samfunnet. Kartleggingen er gjennomført av forsker Masoud Ebrahimnejad på oppdrag fra Utrop. Prosjektet er støttet av Fritt-Ord.
Milli Görüs er en paraplyorganisasjon som har tre moskeer: Én i Oslo, én i Stavanger og én i Kristiansand. Den springer ut av Tyrkisk Islamsk Samfunnsforening, som ble grunnlagt i 2009. Imam er Isak Unak, som begynte kort tid før dette intervjuet ble gjort. Den forrige imamen har reist tilbake til Tyrkia. I likhet med andre tyrkiske moskeer tilhører den Hanafi-retningen.
Hvis en ungdom har valgt å være homofil, er det opp til han.
Representanten for Det tyrkiske islamske samfunnet Milli Görus, Mehmet Teller (styreleder), forteller at moskeen har koranundervisning i helgene og at elevene er mellom seks og femten år. Undervisningen er kjønnsdelt.
– Organisasjonen vår er annerledes enn å bare være en moské. Vi har ungdomsorganisasjon, kvinneorganisasjon osv. Når en ungdom er ferdig utdannet i Koranen når han fyller 15 år, tar ungdomsorganisasjonen vår over, sier han.
Målene med undervisningen er å kunne lese arabisk, og å kunne forstå og tolke innholdet. Representanten legger til at det siste er der problemet ofte ligger. Koranundervisningen består i tillegg til Koranen av hadith (historier om profetens liv) og tajweed (resitering av teksten). Som del av undervisningen brukes også lærebøker.
– Hvordan sørger moskeen for at den som underviser Koranen har riktige kunnskaper om den?
– Vi kjenner personene fra før. I et par tilfelle fikk vi to kvinnelige undervisere fra en annen retning, (ikke salafi) som ikke brukte hijab og sa at dette ikke var noe de hadde plikt til etter Koranen, så vi måtte slutte å bruke dem her. Etter dette bestemte vi oss for å bruke personer som er utdannet innenfor vår retning, eller som imamen vår kjenner fra før.
Finansiering
De som underviser på koranskolen, har «vanlig norsk kontrakt», forteller han.
– De jobber hvitt, og det er vi som finansierer lønna. Vi får statlig støtte på omkring 900 kroner per medlem, og i tillegg betales det medlemskontingent. Det samles også inn penger til forskjellige formål. Alt vi får, blir kontrollert av regnskapsfører.
– Hvordan finansierte dere kjøpet av moskelokalet?
– I 1995 kjøpte vi et lokale i Herslebsgate, som senere ble solgt. Den ble kjøpt for to-tre millioner kroner, og lånet ble nedbetalt før lokalet ble solgt sammen med to leiligheter. Dermed kunne vi kjøpe dette lokalet.
– Dere får ikke noen donasjoner fra utlandet?
– Nei, vi har ikke slike rike personer.
Verdispørsmål og seksualitet
Moskeen har en rekke aktiviteter for ungdom: kino, hytteturer, spillkvelder og temakvelder der aktuelle spørsmål blir tatt opp.
Om verdispørsmål forklarer representanten at man «bruker profetens metode. En gang var det en som spurte profeten om hvorfor zina (seksuell omgang utenfor ekteskapet) var haram. Profeten forklarte ham hvorfor, og han godtok det.»
Samtidig vektlegger han at man må ta utgangspunkt i en norsk virkelighet:
– Når en ungdom stiller slike spørsmål, vet han at han bor i Norge. Ayat (koranvers) og hadith kan ikke svare på disse spørsmålene, men det kan jeg og andre som bor i Norge. Vi har ikke noen fast metode for hvordan vi svarer, men vi tar utgangspunkt i at vi bor i Norge.
På direkte spørsmål om hva han ville gjort om en ungdom spurte ham om homofili, seksuell omgang før ekteskapet og andre temaer som er forbudt etter Koranen (og som det til og med er dødsstraff for i islamsk lov), sier han at han aldri har møtt disse spørsmålene, men ville svart at ifølge islam er de forbudt, mens man samtidig skal følge norske lover:
– Man må ikke gjøre alt som ikke er forbudt i Norge. Om du kjører i en 60-sone, må du ikke nødvendigvis kjøre i 60, du kan gjerne kjøre i 50. Politiet vil ikke komme og stoppe deg selv om du kjører i 50 i en 60-sone.
– Hvis en ungdom kommer til deg og sier «Jeg er homofil». Hva vil du si til ham? Vil det påvirke det deg, eller er det mellom ham og Gud?
– Jeg må først sitte og snakke med og lytte til ham. Vet han at dette er forbudt i islam? Er det et psykisk problem han har, eller er han frisk? Generelt vil jeg si at hvis en ungdom har valgt å være homofil, er det opp til han og det er hans valg.
Representanten gjør det klart at han mener homofili i mange tilfeller er utslag av psykisk sykdom, og tar ikke avstand fra at andre land forbyr det selv om han selv ville godta at homofile kommer til moskeen:
– Hvis han vil be bak imamen min, så er han velkommen. Hvis en person er blitt homofil, mener jeg at han er psykisk syk. Jeg mener at hvis en person ikke er psykisk syk og har valgt å bli homofil, så kommer han ikke til moskeen heller siden hans islamske verdier har blitt svekket. Men hvis han likevel fortsatt vil komme til moskeen, vil jeg gjerne prate med ham, og han kan gjerne komme hit.
Innsamling av almisser
Fitre nedir (det samme som Id al-Fitr) samles inn via bankkonto og distribueres videre via organisasjonen Hasene som er basert i Tyskland. Det samme er tilfelle med qurban.
Representanten mener å ha full kontroll på at pengene havner der de skal og ikke hos ekstreme grupper som IS.
– Jeg garanterer 110 prosent at disse pengene ikke havner på feil sted, som hos terrorister. Vi sender til 100 forskjellige land gjennom organisasjonen Hasene (…) Innimellom sender vi våre medlemmer for å se hvordan disse pengene brukes til.»
– Får dere kvittering på hva pengene ble brukt til?
– Vi får se en bankoverføring (…) Vi kjenner godt til organisasjonen Hasene, og vet hva de bruker pengene til.
Bekjemping av ekstremisme
Representanten sier han ikke har opplevd ungdommer som viser hat mot Vesten i moskeen. Om bekjemping av ekstremisme forteller han at de lager planer sammen med ungdommene:
– Vi legger planer ute et sted, for eksempel Eldorado kino. Vi lager seminarer og foredrag om radikalisering og å bekjempe ekstremisme.
Moskeen har ikke blitt kontaktet av Oslo Kommune. Representanten har selv forsøkt å kontakte kommunen, men har ikke fått svar. I stedet mener han kommunen har valgt å innhente råd og opplysninger om hvordan man skal bekjempe ekstremisme fra radikale grupper:
– De kontakter IslamNet, og det viser seg at både staten og kommunen har godt samarbeid med IslamNet som representerer det mest ekstreme i islam.
Moskeen har liten kontakt med andre trossamfunn, heller ikke med andre moskeer selv om de samarbeider med Rabita-moskeen (i Calmeyers gate i Oslo, red.anm) om organisering av hajj (pilegrimsreiser).
Delt etter kjønn
Representanten nevner uoppfordret en hendelse som ble referert i media tidligere i år om at den tyrkiske muslimske ungdomsorganisasjonen deres holdt et seminar hvor formålet var å oppfordre tyrkisk ungdom til å ta høyere utdanning og la nye og gamle studenter møtes. Han mener at det er snakk om feil fokus fra medias side.
– Media er ute etter temaer som kan få mest oppmerksomhet og flest lesere. De er ikke interessert i hva som egentlig har skjedd og hva som blir formidlet.
Ifølge ham ble hendelsen snudd helt opp ned når den ble omtalt i Aftenposten. Under seminaret på Høgskolen i Oslo og Akershus satt menn og kvinner hver for seg mens foredragsholderen ble sagt å gi uttrykk for et svært konservativt syn på kjønnsroller. Representanten mener mye av denne kritikken var urettferdig:
– Vi hadde et seminar på Høgskolen i Oslo (HIOA). Det var på den tiden da IS dukket opp. Det kom en person fra Tyrkia, som ikke var muslim, men sosialist, som tok bilder av at menn og kvinner satt adskilt.
– Foredragsholderen sa ganske riktig at mødre skal ha mer tid til passe på barna, men på bloggen sin skrev denne personen at han sa at kvinner ikke skal sende barna sine i barnehage. Dette var helt feil, han sa ikke noe slikt. Dagen etter ringte NRK, VG og Dagbladet og spurte om hvorfor de satt adskilt fra hverandre. Jeg svarte at mennesker holder seg til sine verdier, og kan oppføre seg i samsvar med dem. Vi har ikke tvunget noen, eller sagt at de skal sitte adskilt. Det var de personene som selv fant sin plass, dette var etter eget valgt og helt fritt.
– NRK spurte meg også om hvorfor mennene ikke passer på barn. Jeg svarte, er det mennene som ammer?
Teksten er ett av fem intervjuer med representanter for ulike moskeer i den nye rapporten Moskemiljøene i Oslo, som Utrop gir ut i disse dager. Rapporten er finansiert av Fritt Ord.
Fakta:
Milli Görüs i Oslo
Retning: Sunni (Hanafi)
Aktiviteter: Undervisning i islam, foredrag, lørdag og søndag
Antall medlemmer: 720
Statsstøtte: 349.920
Eier moské til en verdi av: 7,5 millioner kroner
Størrelse på moskeen: 570 kvadratmeter
Adresse: Tvetenveien 152, Oslo
Milli Görus (Nasjonal Visjon) er navnet på et manifest skrevet av Necmettin Erbakan (1926-2011) i 1969. Her tok han til orde for en islamsk moralsk opprustning og demping av tilnærmingen til Europa. Erbakan var statsminister i Tyrkia 1996-97, men ble presset til å gå av, blant annet pga ønsket om at Tyrkia skulle vende seg mer mot den islamske verden.
Navnet Milli Görus har siden blitt forbundet med en rekke islamske partier. Milli Görus er den ledende religiøse bevegelsen blant tyrkere i Europa. I Tyskland har bevegelsen vært overvåket av det såkalte Forfatningsvernet (Verfassungsschutz). I 2015 uttalte imidlertid sjefen for Verfassungsschutz at de snart ville avslutte overvåkingen av bevegelsen fordi den tilhører den «lovlydige» strømninger innen islamismen.
Kilder: Store Norske Leksikon, Wikipedia, Der Tagesspiegel
