Foto: desucon.no
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
- HumanJul vil tilby en inkluderende feiring - 19.12.2024
– Vi har fått inn flere, men hadde sett at enda flere fant veien til oss. Her fokuserer man ikke på kulturelle eller etniske forskjeller, eller hudfarge, men på karakterene man spiller og draktene man har på seg. Cosplayere (se faktaboks) kan være både kristne, jøder, muslimer, buddhister og ikke-troende. Her er samholdet og det å ha det gøy sammen det viktigste, sier Decap, som vanligvis jobber som konsulent i arbeidslivsorganisasjonen Delta.
29-åringen ble før jul utnevnt til Årets navn av Cosplay Norge for sin utrettelige innsats gjennom festivalen Desucon (se faktaboks), som han på frivillig basis har drevet i ti år.
– I starten var miljøet knøttlite og veldig fragmentert, og talte noen titalls personer, som oftest vennegjenger som drev dette som en egen aktivitet. Samlingen i høst hadde derimot 10.000 deltakere på Norges Varemesse.
Det er befriende å ha et sted hvor man rett og slett kan være seg selv.
– Hvordan reagerte du på utnevnelsen til Årets navn?
– Jeg ble veldig glad. Jeg tenker det også har vært stort å bidra til dette miljøet, og til at det skal ha fokus på åpenhet og inkludering.
Selverklært nerd
Norsk-chileneren ble fan av rollespill og cosplay-sjangeren i ung alder. Men selv om han er fan, kler han seg ikke ut selv. I stedet bidrar han med sine organisatoriske evner.
– Som en gjennomført og vaskeekte nerd er jeg god på mye, men å sy klær (som mange cosplayere gjør, red.anm) er et hederlig unntak. Og med all organiseringsarbeidet som må til for å gjennomføre festivalen får jeg rett og slett tid til å kle meg ut, sier han med et smil.
– Hvorfor vil du ha flere flerkulturelle ungdommer inn i cosplay?
– Vi har å gjøre med et fenomen som er verdensomspennende, og som bryter kulturelle barrierer. Jeg tror at flerkulturell ungdom har godt av å komme inn et miljø som er såpass åpent, og kan gi dem et lite pusterom fra det overfokuset som vi i Norge har på forskjeller.
Vanskelig sted for de fordomsfulle
Ifølge Decap kan mange barn og unge, som voksne og eldre med flerkulturell bakgrunn, oppleve forskjellighet som noe som ekskluderer.
– Innenfor cosplay mister slike “forskjeller” all relevans. Fargeblindhet og følelsen av å ha en felles interesse, og av å ha det gøy sammen, blir overordnet alt annet. I cosplay skiller alle seg ut på sin spesielle måte, noe som gjør det vanskelig å sette folk i bås. Vi er fargerike, samtidig som vi er fargeblinde.
– I USA har man lenge hatt diskusjoner angående det fenomenet “cultural appropriation”, eller “kulturell stjeling”. Kan man under cosplay-samlinger bli krenket av visse kostymer?
– Spørsmålet er vanskelig, og kanskje ikke helt relevant i Norge, selv om det har blitt debattert innad i miljøet. USA har en veldig særegen historikk. Jeg tror det er en hårfin balanse mellom å være “in character” på en god og troverdig måte og det å tråkke på folks kulturelle tilhørighet.
Å la tvilen komme folk til gode ser Decap som den beste strategien.
– Cosplayere som f eks kler seg ut som Disney-figuren Pocahontas gjør det utifra interesse for karakteren, og ikke av historieløshet eller en bevisst intensjon om å håne eller mobbe amerikanske urfolk. Vi lever i en verden hvor folk kler seg ut for å etterlikne en karakter. Alt annet tror vi kan overlates til samfunnsdebatten.
Opphav som betydningsløst
For Decap er miljøet alfa og omega. Og slik er det også for hans likesinnede, påpeker han videre.
– Med profilen vår som fargeblinde og nøytrale overfor etniske og kulturelle forskjeller, satser vi sterkt på å være en mobbefri sone.
Cosplay-miljøet er det eneste stedet Decap som norsk-chilener, og som synlig minoritet, aldri har fått spørsmålet: “Hvor kommer du fra?”
– For oss er dette helt klart positivt. Det er befriende å ha et sted hvor man rett og slett kan være seg selv. Forskjellighet er som oftest bra, men den kan også lage barrierer. Jeg ser det på som veldig viktig med slike “fargeblinde frisoner” som forener folk. Spesielt nå i en tid hvor opphav, kultur og identitet er verdier som står i fare for å bli misbrukt for å skape kunstige skiller mellom folk.
Han ser for seg et enda åpnere og mer tilgjengelig miljø i fremtiden.
– Det er en satsing for fremtiden. Flerkulturell ungdom står alltid i større fare for utenforskap, og for å havne i negative miljøer. Vi ser på oss selv som et alternativ som fokuserer på utforskning av egne grenser, kreativitet, samhold og åpenhet.
FAKTA
Cosplay
Cosplay er en utkledningslek, hobby, subkultur og performancekunst der en person, oftest ungdom eller ung voksen, men stadig mer populært for voksne, kler seg ut med kostymer og annet utstyr for å likne en bestemt rollefigur fra særlig japansk populærkultur. Betegnelsen «cosplay» er en sammentrekning av de engelske ordene costume, «drakt» og roleplay, «lek, spill, rollespill eller skuespill».
Festivalen Desucon
Desucon ble arrangert for første gang på sub.scene i Oslo i 2006. Messen omhandlet da kun japansk populærkultur, med stor vekt på anime, manga og cosplay. Dette var den første messen av sitt slag i Norge. Etter stor suksess ble Desucon arrangert igjen i 2007, denne gang i et større lokale, Oslo Kongressenter. I 2009 ble messen utvidet til også å omhandle ccience fiction og fantasy, og gikk i tillegg fra å vare kun én dag, til å bli arrangert over to dager. Fra 2013 Desucon er holdt i Norges Varemesse i Lillestrøm.
Kilde: wikipedia.no
