- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
– Ofte er hverdagsrasismen mye mer subtil. Den kan til og med være forkledd som komplimenter. “Du snakker jo veldig godt norsk!” er et eksempel. Dette har jeg blitt fortalt ved mange anledninger. Jeg har bodd hele mitt liv i Norge, men den implisitte antakelsen er at jeg ikke er norsk på lik linje med den som gir meg dette «komplementet». I lengden blir det ganske irriterende. Det er nok velment, men når jeg i tillegg til stadighet får spørsmål om hvor jeg kommer fra, fungerer det mer som en påminnelse om min annerledeshet. Metakommunikasjonen er altså “du er annerledes”.
Nina Bahar, samfunnsdebattant og ass. generalsekretær i Skeiv Verden i kronikken Subtil hverdagsrasisme, først publisert i bladet Samora, og senere i VGNett.
– Det skjer en sammenblanding av biologi, kultur og religion som gjør hverdagsrasismen vanskeligere å kjenne igjen som rasisme. Vi reagerer svakere når noen trekker i en hijab og sier noe stygt om en muslim, enn hvis noen roper “jævla svarting”.
Sosialantropolog Sindre Bangstad (bildet) til VGNett.
– Vi får høre at megge-posten på Facebook (om miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg, jour. anm.) et et utrykk for en utbredt hetskultur som har fått utvikle seg over tid. De samme menneskene som mener uttrykket “islamfisering” er en uakseptabel mistenkeliggjøring og stigmatisering av muslimer, har ingen problemer med å bruke uttrykket «hverdagsrasisme» om veldig mye – f.eks. det de misliker i innvandringsdebatten.
Kjetil Rolness, skribent og sosiolog i sin kronikk Rasisme her, der og overalt.
– I sin nyttårstale ba statsminister Erna Solberg det norske folk bli med på hverdagsintegrering av våre nye landsmenn. Det likte jeg veldig godt. Da skurrer det veldig når en av hennes statsråder fremmer hverdagsrasisme.
Venstres Abid Q. Raja med sterk kritikk av den nåværende integreringsminsiter Sylvl Listhaug til VGNett.
– Etter valget av Trump har det i visse miljøer vært en tendens til å fremstille den nasjonalkonservative velgermassen i USA og Europa som marginaliserte og utstøtte, at den hvite majoriteten har blitt ignorert av arrogante liberale eliter. Men det er lite som tyder på at oppslutningen om Trump kan forklares med økonomisk ulikhet alene. Trump samlet stemmer fra alle samfunnslag. Det samme er langt på vei tilfelle med oppslutningen om høyreradikale i Europa. Det er liten tvil om at innvandring og særlig islam er det virkelige episenteret for den nasjonalkonservative vekkelsesbølgen.
Historiker i tankesmien Civita, Bård Larsen, i kronikken Har den «europeiske eliten» mistet kontakt med egen befolkning?